Den afghansk-sovjetiske krigen

Den afghansk-sovjetiske krigen gjekk føre seg i Afghanistan frå 1979 til 1989, og var ein væpna konflikt mellom regjeringen i Afghanistan med støtte frå Sovjetunionen mot opprørarar kalla mujahedin med delvis støtte frå USA, Pakistan og Saudi-Arabia.

Den afghansk-sovjetiske krigen
Del av Den afghanske borgarkrigen og Den kalde krigen
Sovjetisk tanks av typen BMD1
Dato 27. august 1979-15. februar 1989 Stad  Afghanistan og  Sovjetunionen Resultat Sovjetisk attrekking. Taktisk siger til mujahedin Harde kampar mellom dei afghanske regjeringsstyrkane og mujahedin Framleis sosialistisk regjering i Afghanistan (til 1992) Den afghanske borgarkrigen fortsette etter attrekkinga
Partar
[[Fil:|24px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Den demokratiske republikken Afghanistan Sovjetunionen	Mujahedin Jamiat-i Islami Hezbi Islami Al-Qaida Maktab al-Khadamat Hezbe Wahdat Hezbollah-e-Afghanistan Støtta av: USA Pakistan Saudi-Arabia Folkerepublikken Kina
Kommandantar
[[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Babrak Karmal [[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Haji Mohammad Chamkani [[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Mohammed Najibullah [[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Abdul Rashid Dostum [[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Shahnawaz Tanai [[Fil:|22x20px|border |alt=Flagget til Afghanistan|lenkje=Afghanistan]] Mohammed Rafie Abdul Qadir Dagarwal Leonid Brezjnev Jurij Andropov Konstantin Tsjernenko Mikhail Gorbatsjov Sergei Sokolov Valentin Varennikov Boris Gromov Dmitrij Ustinov Igor Rodionov	Osama Bin Laden Ahmad Shah Massoud Mullah Mohammed Omar Ahmad Shah Massoud Abdul Haq Jalaluddin Haqqani Abdullah Azzam Ismail Khan Gulbuddin Hekmatyar
Styrkar
Den afghanske nasjonalarméen: 55 000 soldatar[1] Den raude arméen: 120 000 soldatar[2][3]	200 000 geriljasoldatar
Tap
Den afghanske nasjonalarméen: 18 000 drepne Den raude arméen: Bekrefta daude soldatar: 14 453 Skadde soldatar: 35 478[4]-53 753 Sakna: 311[5] Sivile afghanarar: 1 000 000 drepne, 2 000 000-3 000 000 skadde, 5 000 000-6 000 000 afghanske flyktningar, 2 000 000 internflyktningar Sivile sovjetborgarar: 100 drepne	75 000-90 000 drepne

Bakgrunn

Det afghanske kommunistpartiet Demokratisk Folkeparti (DFP) kom til makta ved eit kupp 27. april 1978. Nur Muhammad Taraki, generalsekretær i DFP, vart statsminister i den nye republikken, sterkt støtta av Sovjetunionen.

Den nye regjeringa forbaud tvangsekteskap, gav kvinnene stemmerett, erstatta religiøse og tradisjonelle lover med sekulære, forbaud stammedomstolar, og vedtok landreform. Menn skulle trimme skjegget, kvinner skulle ikkje gå med burka. DFP inviterte Sovjetunionen til å hjelpe til med å modernisere infrastrukturen og utnytte naturressursane i landet. Sovjetunionen sende folk for å byggje vegar, sjukehus og skolar og for å bore etter vatn til brunnar, dei trena og utstyrte òg den afghanske hæren.

Desse reformene vart møtte med stor motstand, delvis leidd av folk frå det tradisjonelle etablissementet. Grupper vart skipa for å reversere utviklinga, og somme bruka vald og sabotasje mot industri og infrastruktur. Regjeringa reagerte med makt, og arresterte, utviste og avretta mange mujahedin («heilage muslimske krigarar»).

I 1979 var den afghanske hæren ute av stand til å møte den store motstanden, og sovjetiske troppar vart sende inn for å knuse oppstanden og samtidig sette inn ei meir påliteleg regjering i Kabul, der det var store motsetningar i leiinga i kommunistpartiet.

Den 25. desember 1979 gjekk sovjetiske styrkar inn i Kabul. Dette var starten på den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan og den afghansk-sovjetiske krigen, som enda i i 1989 med full tilbaketrekking av dei sovjetiske styrkane, etter Geneve-avtalen mellom den sovjetisk-støtta regjeringa i Afghanistan og den USA-støtta regjeringa i Pakistan.

I over ni år gjennomførte den sovjetiske hæren militære operasjonar mot afghanske mujahedin-opprørarar. CIA, Pakistan og Saudi-Arabia hjelpte til med å finansiere motstanden. Ein viss Osama bin Laden var ein framståande organisator og finansiell støttespelar for mujahedin; hans kontor kanaliserte pengar, våpen og islamistiske krigarar frå heile verda inn i Afghanistan, med hjelp av regjeringane i USA, Pakistan og Saudi-Arabia. I 1988 skipa bin Laden den no så namngjetne organisasjonen al-Qaida.

Sovjetunionen trekte styrkane sine tilbake i februar 1989, men heldt fram med å støtte den afghanske regjeringa, leidd av Mohammed Najibullah. Massive mengder støtte frå CIA og Saudi-Arabia til mujahedin heldt òg fram. Etter Sovjetunionen vart oppløyst, vart Najibullah-regjeringa styrta 18. april 1992, da general Abdul Rashid Dostum gjorde mytteri og allierte seg med Ahmed Shah Massoud, som tok kontroll over Kabul og erklærte Afghanistan som islamsk stat.

Kjelder

• «History of Afghanistan» ved Engelsk Wikipedia

Referansar

1. http://www.mepc.org/articles-commentary/commentary/lessons-soviet-withdrawal-afghanistan
2. Afghanistan: Post-Taliban governance, Security, and US policy
3. AFGHANISTAN ADMITS CEASE-FIRE'S FAILURE AND CRITCIZES THE U.S., NYTimes.com
4. "Soviet Lists Afghan War Toll: 13,310 Dead, 25,478 Wounded", New York Times, 26. mai 1988
5. Soviet- Afghan War - VFW - Veterans of Foreign Wars USA