Brageprisen er ein litteraturpris som kvart år vert delt ut av stiftinga den Norske bokprisen. Prisen har som målsetjing å heidre norsk litteratur.
Prisen er delt ut årleg i kategoriane:
- Skjønnlitteratur for vaksne
- barne- og ungdomsbøker
- faglitteratur
- open klasse - som varierer kvart år.
I tillegg til desse hadde ein i starten òg kategoriane:
- Lyrikk
- Lærebøker
- Biletbok
- Generell litteratur
Skjønnlitteratur for vaksne
- 1992 – Karsten Alnæs: Trollbyen[1]
- 1993 – Øystein Lønn: Thranes metode[1]
- 1994 – Sigmund Mjelve: Område aldri fastlagt[1]
- 1995 – Ingvar Ambjørnsen: Fugledansen[1]
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff: Skammen[1]
- 1997 – Liv Køltzow: Verden forsvinner[1]
- 1998 – Kjartan Fløgstad: Kron og mynt[1]
- 1999 – Frode Grytten: Bikubesong[1]
- 2000 – Per Petterson: I kjølvannet[1]
- 2001 – Lars Saabye Christensen: Halvbroren[1]
- 2002 – Niels Fredrik Dahl: På vei til en venn[1]
- 2003 – Inger Elisabeth Hansen: Trask[1]
- 2004 – Hanne Ørstavik: Presten[1]
- 2005 – Marita Fossum: Forestill deg[1]
- 2006 – Dag Solstad: Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman[1]
- 2007 – Carl Frode Tiller: Innsirkling[1]
- 2008 – Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv[1]
- 2009 – Karl Ove Knausgård: Min kamp. Første bok[1]
- 2010 – Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned[1]
- 2011 – Tomas Espedal: Imot naturen[1]
- 2012 – Lars Amund Vaage: Syngja[2]
- 2013 – Ruth Lillegraven for Urd
- 2014 – Rune Christiansen for Ensomheten i Lydia Ernemans liv
- 2015 – Lars Saabye Christenensen for Magnet
- 2016 – Monica Isakstuen for Vær snill med dyrene[3]
- 2017 - Olaug Nilssen for Tung tids tale
- 2018 - Tore Kvæven for Når landet mørknar
- 2019 - Nina Lykke for Full spredning
- 2020 - Beate Grimsrud for Jeg foreslår at vi våkner
- 2021 - Jon Fosse for Eit nytt namn. Septologien VI-VII
- 2023 - Frode Grytten for Den dagen Nils Vik døde[4]
Barne- og ungdomslitteratur
- 1992 – Ragnar Hovland: Ein motorsykkel i natta[1]
- 1993 – Torill Eide: Skjulte ærend[1]
- 1994 – Klaus Hagerup: Markus og Diana. Lyset fra Sirius[1]
- 1995 – Liv Marie Austrem og Akin Düzakin:Tvillingbror[1]
- 1996 – Eirik Newth: Jakten på sannheten[1]
- 1997 – Harald Rosenløw Eeg: Vrengt[1]
- 1998 – Stein Erik Lunde: Eggg[1]
- 1999 – Erna Osland: Salamanderryttaren[1]
- 2000 – Rune Belsvik: Ein naken gut[1]
- 2001 – Anne B. Ragde: Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige[1]
- 2002 – Gro Dahle/Svein Nyhus (ill.): SNILL[1]
- 2003 – Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund: Flugepapir[1]
- 2004 – Harald Rosenløw Eeg: Yatzy[1]
- 2005 – Arne Svingen: Svart elfenben[1]
- 2006 – Stian Hole: Garmanns sommer[1]
- 2007 – Linn T. Sunne: Happy[1]
- 2008 – Johan Harstad: Darlah – 172 timer på månen[1]
- 2009 – Maria Parr: Tonje Glimmerdal[1]
- 2010 – Hilde Kristin Kvalvaag: Fengsla[1]
- 2011 – Inga Sætre: Fallteknikk[1]
- 2012 – Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake[2]
- 2013 – Brynjulf Jung Tjønn for Så vakker du er
- 2014 – Annette Münch for Badboy: Steroid
- 2015 - Torun Lian for Reserveprinsesse Andersen (illustrert av Øyvind Torseter)
- 2016 - Anders N. Kvammen for Ungdomsskolen[3]
- 2017 – Maria Parr for Keeperen og havet
- 2018 - Anna Fiske for Elven
- 2019 - Ane Barman for Draumar betyr ingenting
- 2020 - Jenny Jordahl for Hva skjedde egentlig med deg?
- 2021 - Erlend Skjetne for Eit anna blikk
- 2023 – Maria Parr for Oskar og eg (illustrert av Åshild Irgens)[5]
Faglitteratur/Sakprosa
- 1992 – Arne Forsgren (red): Rockleksikon[1]
- 1993 – Trond Berg Eriksen: Reisen gjennom helvete. Dantes inferno[1]
- 1994 – Einar-Arne Drivenes, Marit Hanne Hauan og Helge A. Wold: Nordnorsk kulturhistorie[1]
- 1995 – Espen Dietrichs og Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne[1]
- 1996 – Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Nils Henrik Abel og hans tid[1]
- 1997 – Arne Wichstrøm: Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Nørge før 1900 [1]
- 1998 – Leif Ryvarden/Klaus Høiland: Er det liv, er det sopp[1]
- 1999 – Torbjørn Færøvik: India - Stevnemøte med skjebnen[1]
- 2000 – Johan Galtung: Johan uten land. På fredsveien gjennom verden[1]
- 2001 – Atle Næss: Da jorden stod stille - Galileo Galilei og hans tid[1]
- 2002 – Ivo de Figueiredo: Fri mann[1]
- 2003 – Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie I-III[1]
- 2004 – Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon & Maud II[1]
- 2005 – Odd Karsten Tveit: Krig & diplomati : Oslo-Jerusalem 1978-96[1]
- 2006 – Bent Sofus Tranøy: Markedets makt over sinnene[1]
- 2007 – Frank Rossavik: Stikk i strid – Ein biografi om Einar Førde[1]
- 2008 – Bjørn Westlie: Fars krig[1]
- 2009 – Kjetil S. Østli Politi og røver[1]
- 2010 – Tone Huse: Tøyengata[1]
- 2011 – Simen Ekern: Roma[1]
- 2012 – Torbjørn Færøvik: Maos rike. En lidelseshistorie[2]
- 2013 – Steffen Kverneland for teikneserien Munch
- 2014 – Marte Michelet for Den største forbrytelsen
- 2015 - Morten Strøksnes for Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider
- 2016 - Åsne Seierstad for To søstre[3]
- 2017 - Thomas Reinertsen Berg for Verdensteater
- 2018 - Helene Uri for Hvem sa hva?
- 2019 - Torgrim Eggen for Axel. Fra smokken til Ovnen
- 2020 - Dag O. Hessen for Verden på vippepunktet
- 2021 - Lena Lindgren for Ekko. Et essay om algoritmer om begjær
- 2023 - Inga Strümke for Maskiner som tenker[6]
Sakprosa for barn og unge
- 2023 – Ragnhild Holmås for Ordenes hårreisende hemmeligheter (illustrert av Henriette T. Osnes)[7]
Open klasse
- 1996 – Essay: Sven Kærup Bjørneboe: Jerusalem, en sentimental reise[1]
- 1997 – Billedbøker for barn: Liv Marie Austrem og Akin Düzakin: Tvillingsøster[1]
- 1998 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Christian Rugstad: José Saramago - Det året Ricardo Reis døde[1]
- 1999 – Biografier: Anders Heger: Mykle. Et diktet liv[1]
- 2000 – Krim og spenning: Karin Fossum: Elskede Poona[1]
- 2001 – Lyrikk: Annie Riis: Himmel av stål[1]
- 2002 – Ungdomsbøker: Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost[1]
- 2003 – Reiselitteratur: Torbjørn Færøvik: Kina. En reise på livets elv[1]
- 2004 – Noveller: Arne Lygre: Tid inne[1]
- 2005 – Teikneseriar: John Arne Sæterøy (Jason): La meg vise deg noe...[1]
- 2006 – Skulebøker 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen: Kontekst - basisbok i norsk for ungdomstrinnet[1]
- 2007 – Sakprosa for born: Jon Ewo og Bjørn Ousland: Fortellingen om et mulig drap[1]
- 2008 – Poesi: Øyvind Rimbereid: Herbarium[1]
- 2009 – Omsetjing av skjønnlitteratur: Bjørn Alex Herrman: Herman Melville – Moby-Dick[1]
- 2010 – Stian Hole: Garmanns hemmelighet[1]
- 2011 – Biografiar: Arnhild Skre, for Hulda Garborg: Nasjonal strateg[1]
- 2012 – Ungdomsbøker: Linn T. Sunne: Lille Ekorn[2]
- 2013 – Faktabøker for vaksne: Yann de Caprona for Norsk etymologisk ordbok
- 2014 – noveller og essays: Ingvild H. Rishøi for Vinternoveller
- 2015 - krim: Kjell Ola Dahl for Kureren
- 2016 - sakprosa for born og unge Gudny Ingebjørg Hagen (forfattar) og Malgorzata Piotrowska (illustratør) for Fest og feiring[3]
- 2017 - lyrikk: Cecilie Løveid for Vandreutstillinger
- 2018 - populærvitenskap for voksne og barn/ungdom: Anja Røyne for Menneskets grunnstoffer
- 2019 - bildebøker for voksne og barn: Martin Ernstsen for SULT
- 2020 - nyttebøker for voksne og barn/ungdom: Thomas Horne for Den store klimaguiden
- 2021 - Mariangela Di Fiore og Cathrine Trønnes Lie for Søstre. Min historie etter Utøya.
Heidersprisen
- 1992 – Sigmund Skard[1]
- 1993 – (ikkje delt ut)[8]
- 1994 – Halldis Moren Vesaas[1]
- 1995 – Anne-Cath. Vestly[1]
- 1996 – Kjell Askildsen[1]
- 1997 – Jan Erik Vold[1]
- 1998 – Dag Solstad[1]
- 1999 – Kjell Aukrust[1]
- 2000 – Eldrid Lunden[1]
- 2001 – Jon Bing[1]
- 2002 – Jostein Gaarder[1]
- 2003 – Karsten Alnæs[1]
- 2004 – Stiftelsen NORLA - Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet[1]
- 2005 – Jon Fosse[1]
- 2006 – Kari og Kjell Risvik[1]
- 2007 – Guri Vesaas[1]
- 2008 – Kjartan Fløgstad[1]
- 2009 – Tor Åge Bringsværd[1]
- 2010 – Herbjørg Wassmo[1]
- 2011 – Kolbein Falkeid[1]
- 2012 – Knut Faldbakken[2]
- 2013 – Folkebiblioteka i Noreg
- 2014 – Vigdis Hjorth
- 2015 - Einar Økland
- 2016 - Elisabeth Aasen[3]
- 2017 - Kari Grossmann
- 2018 - Klaus Hagerup
- 2019 - Edvard Hoem
- 2020 - Dag O. Hessen
- 2021 - Liv Køltzow
- 2023 - Ingvar Ambjørnsen[9]
Lærebøker
- 1992 – Askeland m.fl.: Soria Moria[1]
- 1993 – Tore Linnè Eriksen: Norge og verden fra 1850-1940[1]
- 1994 – Øistein Benestad, Geir Botten, Ingvill Holden, Asbjørn Lohne og Bjørn Skaar: Tallenes tale - Matematikk for 5 timers grunnkurs[1]
- 1995 – Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind: Humanbiologi[1]
Lyrikk
- 1992 – Paal-Helge Haugen: Sone 0[1]
- 1993 – Jan Erik Vold: IKKE[1]
- 1995 – Øyvind Berg: Forskjellig[1]
Billetbok
- 1992 – Sissel Solbjørg Bjugn/Fam Ekmann: Jente i bitar[1]
- 1993 – Else Færden/Sissel Gjersum: Garnnøstet som forsvant[1]
Generell litteratur
- 1992 – Ida Blom m.fl.: Cappelens kvinnehistorie[1]
- 1993 – Tordis Ørjasæter: Menneskenes hjerter : Sigrid Undset - en livshistorie[1]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
