From Wikipedia, the free encyclopedia
Bossa nova er ein musikktype som utvikla seg i Rio de Janeiro på slutten av 1950-talet. «Bossa nova» eller 'ny måte' viser til at stilen er ein ny måte å spela brasiliansk samba på; samba med jazztonar.[1]
Stilarten hadde ei stordomstid i Brasil frå slutten av 1950-talet og byrjinga av 1960-talet, fram til dei politiske omveltingane som enda i militærkuppet i 1964.[1] Stilarten blei svært populær også i enkelte amerikanske jazzmiljø, og fleire bossa nova-songar blei del av standardrepertoaret i jazz. Antônio Carlos Jobim, João Gilberto, Astrud Gilberto, Stan Getz, Herbie Mann, Laurindo Almeida,[1] Frank Sinatra og Ella Fitzgerald er kjente representantar for stilen.
Omgrepet «bossa nova» blei fyrst brukt i songen «Desafinado» av Antônio Carlos Jobim, spelt inn av João Gilberto i 1959. Det store gjennombrotet for sjangeren kom med låten «Garota de Ipanema», også kjent som «Girl from Ipanema» i 1962. I dag er det verdas andre mest spelte låt (etter «Yesterday» av the Beatles).
På 1960-talet blei sjangeren knytt til sosial protest.[2]
Som protestmusikk blei sjangeren overskugga av den meir politisk orienterte stilarten musica popular brasileira.[1]
Det musikalske grunnlaget i bossa nova er ein gitarrytme som tar i bruk rytmiske element frå perkusjonsinstrumenta i eit sambaorkester. Spelet på basstrengene følgjer rytmen til den store surdo-tromma, medan rytmane til dei mindre sambainstrumenta (spesielt tamborim) kan kjennast att i spelet på dei lysare strengene. Når grupper med trommesett framførar bossa nova speler dei ofte ein karakteristisk rytmefigur som liknar på claves-rytmen som kantslag på skarptromma.[1]
Det harmoniske forløpet i musikken inneheld kjente jazz-progresjonar, men ofte med nokre særeigne trekk. Fleire av harmoniseringane til Jobim viser også innverknad frå impresjonismen og komponistane Debussy og Ravel.[1]
Songstilen er mjukare og meir lågmælt enn i samba, gjerne med off-beat-fraseringar som kontrasterer med det rytmiske grunnlaget. Tekstane dreier seg gjerne om venleik, kjærleik, lengsel og natur.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
