Selleri (Apium graveolens) er ein toårig plante i skjermplantefamilien som blir brukt som grønsak.[1] Hageselleri finst i to hovudtypar; knollselleri der ein bruker rota og stangselleri der ein bruker stilk og blad.
| Hageselleri | |
,_Elswick,_Northumberland_4.jpg) Hageselleri | |
| Status | |
Status i verda:  Livskraftig | |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Skjermplanteordenen Apiales |
| Familie: | Skjermplantefamilien Apiaceae |
| Underfamilie: | Apioideae |
| Stamme: | Apieae |
| Slekt: | Sellerislekta Apium |
| Art: | Hageselleri A. graveolens |
| Vitskapleg namn | |
| Apium graveolens | |
Selleri har også vore brukt som medisinplante.
Nokre menneske har allergi mot selleri, og kan risikera eit livstruende anafylaktisk sjokk om dei får det i seg.
Skildring
Selleri er ein næringskrevjande art. Han blir inntil 1 m høg, og har sterk lukt. Blada er mørkegrne, grove og finnete blad. Blomane er små og kvite blomster og veks i skjerm.[1]
Rotselleri, sellerirot eller knollselleri (Apium graveolens var. rapaceum) har ei stor, knollforma, knudra og lysebrun rot med sprøtt, kvitt fruktkjøt. Denne rota blir mykje brukt i supper og liknande, men kan også bakast, steikast eller etast rå og riven.[1]
Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri (Apium graveolens var. dulce) har tjukke, kjøtfulle bladslirer og -stilkar med lite utvikla karstrengar. Denne delen av planten blir ofte eten rå, men kan også varmebehandlast.[1]
Tidlegare blei bladstilkane kunstig bleika medan dei vaks. Nokre sellerisortar er delvis sjølvbleikande, kjend som bleikselleri. I dag føretrekk ein som regel grønstilka sortar.[1]
Historie
Selleri er ein gammal kulturplante som var kjend i det gamle Egypt. Selleri veks også vilt langs kysten av Europa, og finst forvilla på stader i Noreg med mildt klima.[1]
Som medisinplante blei eddik kokt på rota drukkt mot steinsmerter, safta mot kolikksmerter, og eit plaster laget av safta blei lagt på for ryggverk.[1]
Kjelder
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
