From Wikipedia, the free encyclopedia
Plasmid er sjølvstendige DNA-molekyl som økslar seg i seller, og som stort sett er sirkulære.[1] Dei finst i hovudsak i prokaryotar, men òg i nokre få eukaryotar.[2] Plasmid inneheld nokre få gen, og eit særs kjent døme på slike gen er resistensgen mot antibiotika. Utanom bakteriofagar og kosmid vert plasmid nytta som som transportørar (vektorar) i genteknologi til å føra gen inn i seller. Eit framand gen kan spleisast inn i det ringforma plasmidet som deretter kan førast inn i ei selle, til dømes ei bakterieselle. Inne i sella kan genet byrja å verka.
Plasmid kan tilføra bakteriar nye eigenskapar. Dei kan framkalla fertilitet hjå vertsbakterien, som vil seia at han har evna til å overføra gena sine til andre bakteriar (F-faktorar). Dei kan òg overføra resistens mot eitt eller flere antibiotikum (R-faktorar). Dessutan kan dei få bakterien til å laga bakteriedrepande stoff.
Plasmida er som regel mindre enn kromosoma dei finst i lag med, men til dømes i slekta Borrelia finst plasmid med sekvenslengd på kring 20 % av kromosomet (200 kb mot 950 kb). Fylogenien til plasmid syner stort sett at dei utviklar seg uavhengig av bakteriar, og at dei soleis kan verka som parasittiske element.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.