![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Baer_embryos.png/640px-Baer_embryos.png&w=640&q=50)
Biologisk systematikk
fagfelt i biologi / From Wikipedia, the free encyclopedia
Innan biologi er systematikk brukt om det å dela inn organismar i grupper. Faget vert òg omtalt som taksonomi etter takson, nemninga for ei einskild gruppe. Ein har gjort forsøk på å laga slike klassifiseringar av livsformer sidan Aristoteles grunnla biologifaget.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/53/Baer_embryos.png/320px-Baer_embryos.png)
Dagens systematikk er basert på hypotesar om evolusjonært slektskap mellom ulike organismegrupper, med eit formverk frå Carl von Linné sitt hierarkiske system frå 1700-talet. Dette systemet plasserer alle levande ting i artar som høyrer til i slekter. Denne blir vidare sett inn i familie, orden, klasse, rekke (vert òg omtalt som fylum eller divisjon), rike og domene. Det finst òg fleire underinndelingar, for betre å kunne skildra nyansar.
Artsbestemminga og den vidare inndelinga byggjer oftast på utsjånaden og oppbygginga til organismen, og blei først og fremst utvikla som eit middel til å skildra og identifisera artar. Den nye utviklinga av genetikken og DNA-analyse har ført til at ein har måtta omklassifisera mange artar og grupper ut frå påvist slektskap.