Leopold II av Belgia
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kong Leopold II av Belgia (9. april 1835–17. desember 1909) etterfylgde faren Leopold I som konge i Belgia i 1865. Han høyrde til det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha, som òg var nært knytt til den engelske trona. Han er best kjend utanfor Belgia for å ha oppretta og eigt Fristaten Kongo, der han tente store pengar på elfenbein og gummi; dei grusomme metodane som vart brukte for å få tak i desse varene kosta mellom 5 og 21 (mest sannsynleg omkring 10) millionar afrikanarar - halve folkesetnaden i landet - livet. Han igangsette òg masseavkutting av hender, føter osb. på slavar som ikkje produserte nok av varene belgiarane hadde pålagt dei å levere.
| Leopold II av Belgia | |||
 | |||
| Konge av Belgia | |||
| Periode | 10. desember 1865– 17. desember 1909 | ||
|---|---|---|---|
| Fullt namn | Leopold Louis-Philippe Marie Victor | ||
| Fødd | 9. april 1835 | ||
| Fødestad | Brussel i Belgia | ||
| Død | 17. desember 1909 | ||
| Dødsstad | Brussel i Belgia | ||
| Mor | Louise-Marie av Orleans | ||
| Far | Leopold I av Belgia | ||
| Ektefelle | Marie Henriette av Austerrike | ||
| Barn | Louise van België, Leopold van België, Stefanie van België, Clementine van België, Lucien Philippe Marie Antoine Delacroix Durieux, Philippe Henri Marie Francois Delacroix Durieux | ||
| Far | Leopold I av Belgia | ||
| Mor | Louise-Marie av Orleans | ||
| Føregangar | Leopold I av Belgia | ||
| Etterfølgjar | Albert I av Belgia | ||
Samtidig som kappløpet om Afrika føregjekk var Leopold svært interessert i koloniar, han såg på dei som ein måte å auke vyrda åt landet. Etter fleire mislukka forsøk på kolonialisering både i Afrika og Asia etablerte han eit privat selskap, kamuflert som eit filantropisk og vitskapleg selskap. Han tilsette den skruppelause oppdagaren Henry Morton Stanley for å etablere ein koloni i Kongoområdet. Stanley fekk gjort beslag på eit større landområde (dagens Kongo) som det lukkast, etter mykje diplomatisk manøvrering før og under Berlinkonferansen, å få anerkjent som Leopold sin private eigedom under namnet Fristaten Kongo.
Den belgiske kongen innførte eit uvanleg brutalt styre i dei områda han okkuperte og dreiv rovdrift både på materielle og menneskelege ressursar. Skipslastar med våpen og ammunisjon forlet belgiske hamner og dei same skipa returnerte lasta med tropisk trevirke, rågummi, skinn, osb. Det belgiske foket hadde i starten synt liten interesse for Kongo, men kongen sytte for at adelen og kjøpmenn fekk sin del av utbyttet, slik at interessen for å ta del i utbyttinga auka.
Nyheiter spreidde seg ikkje så fort på denne tida og det gjekk lang tid før det vart kjent kva som føregjekk i Kongo. Ei medverkande orsak til dette kan ha vore at andre europeiske statar heller ikkje oppførte seg som englar i dei landa dei okkuperte i Afrika og at dei ikkje såg seg tente med alt for mykje omtale. Den engelske journalisten Edmund Dene Morel var ein av dei fyrste som tok til å informera verda om dei brutale overgrepa som den belgiske kongen gjorde seg skuld i. Desse skuldingane gjekk ut på at innbyggarane i Kongo vart haldne som slavar og tvinga til å arbeida for okkupasjonsmakta. Etter kvart fekk han støtte av fleire vitne, som fortalte om bruk av grov tortur, som avkapping av hender, stokkeslag, utsvelting, osb. og det vart stifta ei protestrørsle i England [1] Det var fyrst og fremst i samband med gummiutvinninga at desse overgrepa tok plass. Stoda var verst på 1890-talet.
Den belgiske kongen og den belgiske adelen, som òg tente enorme summar på gummiutvinninga, freista i det lengste å skjula som gjekk føre seg i Kongo, men etter kvart førte rapportar om gjentekne overgrep mot lokalfolkesetnaden til ei internasjonal protestrørsle mot Fristaten Kongo, og i 1908 kravde den belgiske regjeringa at kongen avstod landområdet til Belgia. Staten vart etter dette kjend som Belgisk Kongo.
Kong Leopold II vart forøvrig utnemnd til storkrossen av St. Olavs Orden den 13. juli 1897.
Leopold II sitt ettermæle er eit svært følsamt emne i dagens Belgia og då boka[1] til Adam Hochschild kom ut førte det til eit oppheita diskusjon mellom dei som ynskjer å dølga dette kapitlet i landet si historie og dei som meiner at Belgia bør vedkjenna seg det som hende og ta eit oppgjer med historia, på same måte som Tyskland gjorde etter 2. verdskrig.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
