![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2c/WIKITONGUES-_Yinal_speaking_Adyghe_and_Kabardian.webm/640px--WIKITONGUES-_Yinal_speaking_Adyghe_and_Kabardian.webm.jpg&w=640&q=50)
Kabardinsk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kabardinsk, tidvis også kalla austtsjerkessiskk og austcircassisk, er eit nordvestkaukasisk språk som hovudsakleg blir tala i regionen Kabardino-Balkaria. Her bru rundt 520 000 av dei totalt 1 632 500 talarane.[1] Dei fleste talarane utanfor Kabardinia-Balkaria bur i Tyrkia.[2]
Kabardinsk Къэбэрдеибзэ, Qabardjajəbza | ||
Klassifisering | Kaukasisk Nordkaukasisk Nordvestkaukasisk Tsjerkessisk | |
Bruk | ||
Tala i | ![]() | |
Kabardinsktalande i alt | 1 632 500[1] | |
Språkkodar | ||
ISO 639-2 | kbd | |
ISO 639-3 | kbd | |
Det finst fleire ulike variantar av språket, der dei to største er kabardinsk og beslenejsk. Det har berre to fonetiske vokalar, men kring 46 konsonantar,[3] der kring 23 er frikativar.[2]
Kabardinsk er nært i slekt med adygisk, som også blir kalla vesttsjerkessisk. Sjølv om dei skil seg leksikalt, morfologisk og syntaktisk, er dei gjensidig forståelege.
Ein har skrive språket har med fleire ulike skriftsystem. I 1825 blei det utvikla ein variant av det arabiske alfabetet, og i 1829 kom eit skriftsystem basert på det kyrilliske alfabetet. På 1800-talet kom også dei første bøkene ut på kabardinsk. Etter den russiske revolusjonen blei det brukt både eit arabisk og eit kyrilliskbasert alfabet. I 1923 blei det også innført ei skrift som bygde på det latinske alfabetet, men dette blei erstatta av kyrilliske bokstavar i 1936. Dei adygiske og kabardinske skriftsystema er svært ulike, noko som har minka den gjensidige forståinga.[3]