![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/H%252C1.jpg/640px-H%252C1.jpg&w=640&q=50)
Hydrogen
grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hydrogen (eldre òg vasstoff eller brenne) er ein fargelaus, luktfri og ugiftig, men svært brennbar gass. Det er det lettaste av alle grunnstoff og har atomnummer 1 og symbolet H.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/52/Hubble2005-01-barred-spiral-galaxy-NGC1300.jpg/640px-Hubble2005-01-barred-spiral-galaxy-NGC1300.jpg)
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Hydrogen, H, 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Ikkje-metall | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 1, 1, s | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 0,0899 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Fargelaus ![]() | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 1,00794 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 25 (53) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 37 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 208 pm (ladning: −1) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 120 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | 1s1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | −1, +1 (vatn; amfotært) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Heksagonal | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Gass | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 14,025 K (−259,125°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 20,268 K (−252,882°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 11200 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 0,44936 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 0,05868 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 209 Pa ved 23 K | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 1 270 m/s ved 25 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 2,2 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 14 304 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 0,1815 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 1 312 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Hydrogen kan reagera med dei fleste andre grunnstoff. Det finst i vatn, i alle organiske stoff og i alle organismar. Det er det vanlegaste grunnstoffet i universet, og så godt som alle stjerner i hovudserien består av hydrogen i plasma-fase.
Hydrogen blir brukt i stor skala i industrien. Viktige område er produksjon av ammoniakk for bruk i kunstgjødsel, herding av feitt og i oljeraffineri under produksjonen av fleire petroleumsprodukt, slik som propan, diesel og flybrennstoff. Hydrogen blir òg mykje nytta som rakettbrennstoff, mellom anna i romferja.
I laboratoriet kan ein laga hydrogen ved å la ei syre reagera med eit metall, til dømes sink. Når ein framstiller hydrogen kommersielt, skjer det vanlegvis ved å bryta ned naturgass. Elektrolyse av vatn er ein enkel, men lite effektiv metode. Forskarar prøver no å utvikla nye metodar som nyttar grøne algar for hydrogenproduksjon.[treng kjelde]