Felinae eller små kattedyr er ein underfamilie i kattefamilien. Gruppa omfattar mindre kattar som er kjenneteikna av evna til å mala, men ikkje brøla, fordi dei har eit mindre tungebein.[1]
Felinae er den største av dei tre hovudgruppene, som ellers består av store kattedyr (Pantherinae).
Gruppa av mindre kattedyr utvikla seg for om lag 11,5 millionar år sidan, då Felinae og Pantherinae truleg skilde lag. Dei ulike slektene i Felinae skilde lag for mellom 10,67 og 4,23 millionar år sidan.[2][3]
Fylogenien til kattedyra etter Johnson m. fl., 2006.[2]
Felidae |
|
Panterlinja (Moderne kattar oppstod for cirka 10,8 millionar år sidan, då gruppa Pantherinae oppstod. Slektene Panthera og Neofelis er systerslekter i denne gruppa og delte lag for cirka 6,4 millionar år sidan) |
|
|
|
Baykattlinja (Slekta Pardofelis oppstod for cirka 9,4 millionar år sidan) |
|
|
|
Karakallinja (Slekta Caracal oppstod for cirka 8,5 millionar år sidan) |
|
|
|
Ozelotlinja (Slekta Leopardus oppstod for cirka 8 millionar år sidan) |
|
|
|
Gaupelinja (Slekta Lynx oppstod for cirka 7,2 millionar år sidan) |
|
|
|
Pumalinja (Slekta Puma oppstod for cirka 6,7 millionar år sidan. Ei systerslekt, Acinonyx, oppstod for cirka 4,9 millionar år sidan) |
|
|
|
Leopardkattlinja (Slekta Prionailurus oppstod for cirka 6,2 millionar år sidan. Ei systerslekt, Otocolobus, oppstod for cirka 5,9 millionar år sidan) |
|
|
|
Tamkattlinja (Slekta Felis oppstod for cirka 3,4 millionar år sidan) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I dag rekner ein desse slektene og artane til Felinae:[1]
Meir informasjon Slekt, Art ...
Slekt | Art | Bilde av typearten |
Range |
Acinonyx Brookes, 1828[4] |
Gaupe (A. jubatus) Schreber, 1777[5] |
|
Afrika og Sørvest-Asia |
Caracal Gray, 1843[6] |
|
|
Afrika og Sørvest-Asia |
Catopuma Severtzov, 1858[9] |
- Asiagullkatt (C. temminckii) (Vigors & Horsfield, 1827)[10]
- Baykatt (C. badia) (Gray, 1874)[11]
|
|
Søraust-Asia |
Felis Linnaeus, 1758[12] |
- Katt (F. catus) Linnaeus, 1758[12]
- Europeisk villkat (F. silvestris) Schreber, 1777[13]
- Jungelkatt (F. chaus) Schreber, 1777[14]
- Afrikansk villkatt (F. lybica) Forster, 1780[15]
- Svartfotkatt (F. nigripes) Burchell, 1824[16]
- Sandkatt (F. margarita) Loche, 1858[17]
- Kinesisk fjellkatt (F. bieti) Milne-Edwards, 1892[18]
|
|
|
Herpailurus Severtzov, 1858[9] |
Jaguarundi (H. yagouaroundi) (Geoffroy Saint-Hilaire, 1803)[19] |
|
Sentral- og Sør-Amerika |
Leopardus Gray, 1842[20] |
- Ocelot (L. pardalis) (Linnaeus, 1758)[21]
- Oncilla (L. tigrinus) (Schreber, 1775)[22]
- Pampaskatt (L. colocolo) (Molina, 1782)[23]
- Kodkod (L. guigna) (Molina, 1782)[23]
- Margay (L. wiedii) (Schinz, 1821)[24]
- Geoffroykatt (L. geoffroyi) (d'Orbigny & Gervais, 1844)[25]
- Fjellkatt (L. jacobitus) (Cornalia, 1865)[26]
- Sørleg tigerkatt (L. guttulus) (Hensel, 1872)[27]
|
|
Sentral- og Sør-Amerika |
Leptailurus Severtzov, 1858[9] |
Serval (L. serval) (Schreber, 1775)[28] |
|
Afrika |
Lynx Kerr, 1792[29] |
- Gaupe (L. lynx) (Linnaeus, 1758)[30]
- Raudgaupe (L. rufus) (Schreber, 1777)[31]
- Canadisk gaupe (L. canadensis) Kerr, 1792[29]
- Pantergaupe (L. pardinus) (Temminck, 1827)[32]
|
|
Den nordlege halvkula |
Otocolobus Brandt, 1842[33] |
Pallaskatt (O. manul) (Pallas, 1776)[34] |
|
Sentral-Asia |
Pardofelis Severtzov, 1858[9] |
Marmorkatt (P. marmorata) (Martin, 1836)[35] |
|
Søraust-Asia |
Prionailurus Severtzov, 1858[9] |
- Leopardkatt (P. bengalensis) (Kerr, 1792)[36]
- Sunda-leopardkatt (P. javanensis) (Desmarest, 1816)[37]
- Flathovudkatt (P. planiceps) (Vigors & Horsfield, 1827)[10]
- Fiskarkatt (P. viverrinus) (Bennett, 1833)[38]
- Rustflekkkatt (P. rubiginosus) (Geoffroy Saint-Hilaire, 1834)[39]
|
|
Søraust- og Aust-Asia |
Puma Jardine 1834[40] |
Puma (P. concolor) Linnaeus, 1771[41] |
|
Amerika |
Lukk
Kitchener, A. C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N.; Abramov, A. V.; Christiansen, P.; Driscoll, C.; Duckworth, J. W.; Johnson, W.; Luo, S.-J.; Meijaard, E.; O’Donoghue, P.; Sanderson, J.; Seymour, K.; Bruford, M.; Groves, C.; Hoffmann, M.; Nowell, K.; Timmons, Z.; Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11: 11−63.
Brookes, J. (1828). «Section Carnivora». A catalogue of the Anatomical and Zoological Museum of Joshua Brookes. London: Richard Taylor. s. 16.
Schreber, J. C. D. (1777). «Der Gepard». Die Säugthiere in Abbildungen nach der Natur mit Beschreibungen (Dritter Theil). Erlangen: Wolfgang Walther. s. 392–393.
Gray, J. E. (1843). «Felidae». List of the specimens of Mammalia in the British Museum. London: The British Museum. s. 39–46.
Schreber, J. C. D. (1777). «Der Karakal». Die Säugethiere in Abbildungen nach der Natur mit Beschreibungen. Erlangen: Wolfgang Walther. s. 413–414.
Linnaeus, C. (1758). «Felis». Systema naturae per regna tria naturae: secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis (på latin) 1 (Tenth reformed utg.). Holmiae: Laurentii Salvii. s. 42–44.
Schreber, J. C. D. (1778). «Die wilde Kaze» [The wild Cat]. Die Säugthiere in Abbildungen nach der Natur mit Beschreibungen (Dritter Theil). Erlangen: Expedition des Schreber'schen Säugthier- und des Esper'schen Schmetterlingswerkes. s. 397–402.
Schreber, J. C. D. (1778). «Der Kirmyschak». Die Säugethiere in Abbildungen nach der Natur, mit Beschreibungen. Erlangen: Wolfgang Walther. s. 414–416.
Forster, G. R. (1780). «LIII. Der Karakal». Herrn von Büffons Naturgeschichte der vierfüssigen Thiere. Mit Vermehrungen, aus dem Französischen übersetzt. Sechster Band [Mr. von Büffon‘s Natural History of Quadrupeds. With additions, translated from French. Volume 6]. Berlin: Joachim Pauli. s. 299–319.
Burchell, W. J. (1824). «Felis nigripes». Travels in the Interior of Southern Africa, Vol. II. London: Longman, Hurst, Rees, Orme, Brown, and Green. s. 592.
Geoffroy St. Hilaire, É. (1803). «Le Chat Yagouarundi Felis yagouarundi». Catalogue des Mammifères du Muséum National d'Histoire Naturelle. Paris, France: Museum National d'histoire naturelle. s. 124.
Linnaeus, C. (1758). «Felis pardalis». Systema naturae per regna tria naturae: secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis I (Tenth utg.). Holmiae: Laurentius Salvius. s. 42.
Schreber, J. C. D. (1778). «Die Maragua». Die Säugethiere in Abbildungen nach der Natur, mit Beschreibungen. Erlangen: Wolfgang Walther. s. 396–397.
Molina, G. I. (1782). «La Guigna Felis guigna». Saggio sulla storia naturale del Chilli. Bologna: Stamperia di S. Tommaso d’Aquino. s. 295. Arkivert frå originalen 8. juni 2019. Henta 5. januar 2022.
Schinz, H. R. (1821). «Wiedische Katze Felis wiedii». Das Thierreich eingetheilt nach dem Bau der Thiere: als Grundlage ihrer Naturgeschichte und der vergleichenden Anatomie von dem Herrn Ritter von Cuvier. Säugethiere und Vögel, Volume 1. Stuttgart, Tübingen: Cotta. s. 235–236.
Schreber, J. C. D. (1778). «Der Serval». Die Säugethiere in Abbildungen nach der Natur, mit Beschreibungen. Erlangen: Wolfgang Walther.
Kerr, R. (1792). «F. Lynx canadensis». The Animal Kingdom or zoological system of the celebrated Sir Charles Linnaeus. Class I. Mammalia. Edinburgh & London: A. Strahan & T. Cadell. s. 157−158.
Linnaeus, C. (1758). «Felis lynx». Caroli Linnæi Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I (decima, reformata utg.). Holmiae: Laurentius Salvius. s. 43.
Schreber, J. C. D. (1778). «Der Rotluchs». Die Säugethiere in Abbildungen nach der Natur, mit Beschreibungen. Erlangen: Wolfgang Walther. s. 442–443.
Temminck, C. J. (1827). «Felis pardina». Monographies de mammalogie, ou description de quelques genres de mammifères, dont les espèces ont été observées dans les différens musées de l'Europe. Vol. 1. Leiden: C. C. Vander Hoek. s. 116−117.
Brandt J. F. (1842). «Observations sur le manoul (Felis manul Pallas)». Bulletin Scientifique. Académie Impériale des Sciences de Saint Petersbourg 9: 37–39.
Pallas, P. S. (1776). «Felis manul». Reise durch verschiedene Provinzen des russischen Reichs in einem ausführlichen Auszuge. Volume 3. Frankfurt und Leipzig: J. G. Fleischer. s. 490.
Kerr, R. (1792). «Bengal Tiger-Cat Felis bengalensis». The Animal Kingdom or zoological system of the celebrated Sir Charles Linnaeus. Class I. Mammalia. Edinburgh & London: A. Strahan & T. Cadell. s. 151–152.
Desmarest, A. G. (1816). «Le Chat de Java, Felis javanensis Nob.». I Société de naturalistes et d'agriculteurs. Nouveau dictionnaire d'histoire naturelle, appliquée aux arts, à l'agriculture, à l'économie rurale et domestique, à la médecine. Tome 6. Paris: Chez Deterville. s. 115.
Bennett, E. T. (1833). «Felis viverrinus». Proceedings of the Zoological Society of London. Part I: 68–69.
Geoffroy Saint-Hilaire, I. (1831). «Le Chat à Taches de Rouille, Felis rubiginosa (Nob.)l». I Bélanger, C.; Geoffroy Saint-Hilaire, I. Voyage aux Indes-Orientales par le nord de l'Europe, les provinces du Caucases, la Géorgie, l'Arménie et la Perse, suivi des détails topographiques, statistiques et autre sur le Pégou, les Iles de Jave, de Maurice et de Bourbon, sur le Cap-de-bonne-Espérance et Sainte-Hélène, pendant les années 1825, 1826, 1827, 1828 et 1829. Tome 3: Zoologie. Paris: Arthus Bertrand. s. 140−144.
Jardine, W. (1834). «Genus II. Puma». Naturalists' library, Mammalia, volume 2. Edinburgh: Lizars, Stirling and Kenney. s. 266–267.
Linnaeus, C. (1771). «Felis concolor». Mantissa plantarum altera. Generum editionis VI et specierum editionis II. Regni animalis appendix. Holmiae: Laurentii Salvii. s. 522.