From Wikipedia, the free encyclopedia
Ekte gummitre (Hevea brasiliensis), paragummitre eller parakautsjuktre,[1] er ein blomstrande plante som tilhøyrer vortemjølkfamilien, Euphorbiaceae. Det er det mest økonomisk viktige medlemmen av slekta Hevea fordi den melkeaktige lateksvæska ekstrahert frå treet er primærkjelda til naturgummi.
Ekte gummitre | |
Ekte gummitre | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: Livskraftig Utbreiing av slekta Hevea | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Overrekkje: | Landplantar Embryophyta |
Rekkje: | Karplantar Tracheophyta |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
Orden: | Vierordenen Malpighiales |
Familie: | Vortemjølkfamilien Euphorbiaceae |
Slekt: | Hevea |
Art: | Ekte gummitre H. brasiliensis |
Vitskapleg namn | |
Hevea brasiliensis |
Gummitreet er eit høgt lauvtre som veks til ei høgde på opptil 43 meter i naturen. Stammen er sylindrisk og kan ha ein solid flaskeforma base. Borken er litt brun, og den indre borken oser av lateks når han er skadd. Blada har tre bladflik og er spiralforma. Blomstringa inkluderer separate hann- og hoblomstrar. Blomstrane er skarpe, kremgule og har ingen kronblad. Frukta er ein kapsel som inneheld tre store frø; kapselen opnar eksplosivt når han er moden.[2]
I naturen kan treet nå ei høgde på opptil 43 meter, men som dyrka tre blir det vanlegvis mykje mindre fordi tapping av lateks avgrensar veksten av treet. Den kvite eller gule lateksen finst i latekskar i borken, for det meste utanfor silvevet. Desse kara løper oppover treet i ein høgrehendt spiral som dannar ein vinkel på omtrent 30 grader med horisontalflata, og kan vekse så høgt som 15 meter.[3]
På plantasjar er trea generelt mindre av to grunnar: 1) trea veks saktare når dei blir tappa for lateks, og 2) trea blir generelt kutta ned etter berre 30 år, fordi lateksproduksjonen søkk når trea eldast, og dei blir mindre økonomisk produktive. Treet krev eit tropisk eller subtropisk klima med minst 1200 mm nedbør per år, og ingen frost.[4] Viss frost oppstår, kan resultata vere katastrofale for produksjonen. Éi hending med frost kan føre til at gummien frå ein heil plantasje blir sprø og går i oppløysing når gummien har vorte raffinert.[5]
Det tar mellom sju og ti år før gummitreet kan haustast første gongen.[6] Arbeidarar gjer skrå snitt gjennom borken, akkurat djupe nok til å tappe kara utan å skade veksten til treet, og lateksen samlast i små bøtter. Denne prosessen er kjent som gummitapping. Lateksproduksjon er svært variabel frå tre til tre og over klontypar.[3]
Ettersom lateksproduksjonen søkk med alderen på treet, blir gummitre vanlegvis felt når dei når 25 til 30 år gamle. Den tidlegare praksisen var å brenne trea, men dei siste tiåra har treet vorte hausta til bruk i møblar.[3]
Opphavleg fanst det søramerikanske gummitreet berre i regnskogen i Amazonasbassenget. Aukande etterspurnad og oppdaginga av vulkaniseringsprosessen i 1839 førte til gummibommen og brakte velstand i Belém, Santarém og Manaus i Brasil og til Iquitos i Peru frå 1840 til 1913.
I Brasil var det opphavlege namnet på planten pará-gummitre, avleidde av namnet på provinsen Grão-Pará. I Peru vart treet kalla árbol del caucho, og lateksen ekstrahert frå det vart kalla caucho. Dei innfødde som budde i det geografiske utbreiingsområdet nytta trea til å skaffe gummi. Olmekfolket i Mesoamerika hausta og produserte liknande former for primitiv gummi frå analoge lateksproduserende tre som Castilla elastica så tidleg som for 3600 år sidan. Gummien vart mellom anna brukt til å lage ballar til det mesoamerikanske ballspelet.[7] Tidlege forsøk vart gjort i 1873 for å dyrke det ekte gummitreet utanfor Brasil. Etter litt innsats spira 12 frøplantar ved den botaniske hagen Kew i London. Desse vart sende til India for dyrking, men døydde. Eit anna forsøk vart deretter gjort, der 70 000 frø vart smugla frå Brasil til Kew i 1875.[8] Omtrent fire prosent av desse spira, og i 1876 vart ca. 2000 frøplantar sende til Sri Lanka og 22 vart sende til ein botanisk hage i Singapore.
Etter dette spreidde gummitreet seg i Asia. Gummitre vart ført til den botaniske hagen i Buitenzorg på Java. I 1898 hadde det vorte etablert ein gummiplantasje i britisk Malaya, med importerte kinesiske feltarbeidarar som den dominerande arbeidsstyrken i gummiproduksjonen tidleg på 1900-talet.
Dyrking av treet i Sør-Amerika enda tidleg på 1900-talet på grunn av utbrot av plantesjukdommar.[4] Gummiproduksjon flytta deretter til andre delar av verda der han ikkje var påverka av lokale plantesjukdommar.[9] I dag er dei fleste gummitreplantasjar i Sør- og Søraust-Asia, og dei beste gummiproduserande landa i 2011 var Thailand, Indonesia, Malaysia, India og Vietnam.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.