familie av sporvefuglar From Wikipedia, the free encyclopedia
Asitiar er ein biologisk familie, Philepittidae, av små sporvefuglar. Familien består av fire artar i to slekter, endemiske for Madagaskar. Tidlegare var det vanleg å rekne asitiar nært i slekt med pittaer, det forklarer det vitskaplege namnet på familien. Men ein studie i 1993 la framlegg om at asitiar faktisk berre er ei gruppe innanfor breinebb.[1] Morfologien av syrinx hos asitiar er svært lik den til blåstrupebreinebb i Afrika. IOC World Bird List, versjon 4.3, følgjer framlegget og listar asitiar innfor breinebbfamilien.[2] Clementslista, august 2013, gjev framleis asitiar opp som eigen familie Philepittidae.[3]
Asitiar | |
Fløyelsasiti, Philepitta castanea og Gulasiti, Philepitta schlegeli Illustrasjon John Gerrard Keulemans, Public domain | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Overorden: | Neoaves |
Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
Underorden: | Tyranni |
Familie: | Asitiar Philepittidae Sharpe, 1870 |
Asitiar er små skogsfuglar med kjønnsdimorfisme i fjørdrakt og i fargerike hudfaldar rundt auga hos hannfuglar. Desse hudfaldane, som er mest synlege i hekkesesongen, får farga si frå eit utval av kollagenfibre.[4] Denne metoden for pigmentering er unik i dyreriket. Det finst fleire andre eigenskapar hos asitiar som skil dei frå breinebb, har dei tolv halefjør på ekstremt kort hale, og syrinxen deira er omslutta av ein stor bronkial ring, og dei har delte tunger tilpassa nektarføde.[5] Dei har ei lang ytre primærfjør som er sterkt synleg i flukt, moglegvis brukt i signalering under kurtise. Dei to slektene er ganske ulike.
Dei vektigaste komponenten i kosten til asitiar er frukt. Eit breitt spekter av ulike frukter går inn i dietten til familien, og dei er blant dei viktigaste frøspreiarar, då det er svært få andre fruktetande fuglar i skogane i Madagaskar. Dei vil òg ta insekt. Artene i Neodrepanis vil ta nektar, men gjer det med ei lang tunge i staden å stikke dei bua nebba sine langt inn i blomar.
Dei som lever i regnskog under den gassiske regntida, byrjar hekkinga rett før regnet i september til november.[5] Fløyelsasiti byrjar litt tidlegare i nordlege delen av området sitt. Dette er einaste asiti der ein har detaljert informasjon tilgjengeleg om hekkebiologi. Han har eit polygynt forplantingssystem, med hannar som held små territorium eller paringsarenaer der dei viser seg for hofuglar. Reirbygging og ruging gjerast utelukkande av hoer. Asitiar byggjer forseggjorde, pæreforma, vove strukturar som hengjer ned frå greiner, og liknar reir gjort av breinebb. Byggjemetoden til asitiar er unik blant fuglar. Dei lagar reirinngangen etter at reiret elles er ferdig ved å trykkje eit hòl gjennom veggen. Det vanlege scenarioet hos andre artar er at kanten av inngangen blir fletta inn i veggen av reiret.
Asitiar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[6]
Slekt Philepitta
Slekt Neodrepanis
Ein art, dvergasiti, er oppført som sårbar av BirdLife International og IUCN.[10] Det var ein gong rekna å vere ein truga art, og til og med moglegvis utdøydd, men dette skuldast manglar på ornitologiske undersøkingar i det høgtliggande utbreiingsområdet for arten. Seinare forsking har synt at arten er meir talrik enn det ein tidlegare har trudd, men han er enno rekna som truga på grunn av tap av og fragmentering av habitat. Gulasiti vurderast som nær truga, han har ein fragmentert distribusjon, antatt liten bestand og møter press frå menneskeleg aktivitet.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.