Giganter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte»)[1] er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.[2] Giganter er samlebegrep på de som var unaturlig svære, menneskelignende figurer, ofte uhyrer, og nært beslektet med de greske gudene. De mest kjente av disse var de hundre trakiske giganter som gikk til krig mot de olympiske gudene, men det var også mange andre, blant annet den kjekke giganten og halvguden Orion, den enøyde kyklopen Polyfemos, og de seksarmete gegeneere.[2] De er tidvis avbildet med menneskelig torso, men med slangekveiler til underkropp.
Giganter | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | γίγαντες | ||
Foreldre | Gaia og Uranos' blod | ||
Søsken | Gaias barn | ||
Aspekt | Størrelse, delvis slangekropp | ||
Tekster | Hesiod: Theogonien Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke |
I mange kulturer er det eventyr, legender, og mytologier om kjemper, men denne artikkelen omtaler kun de som i gresk mytologi er særskilt kjent som giganter, fra et gresk begrep gigas, flertall gigantes, og som har gått inn i mange språk i betydningen særdeles stort.[3] Gigantene var avkommet til den opphavelige greske gudinnen Gaia (jorden), derav deres navn, «født av jorden» (Gaia), da hun ble befruktet av blodet til Uranos (Himmelen) etter at han var blitt kastrert av sin Kronos på Gaias ønske.[4]