Første Mosebok
første bok i Det gamle testamentet i Bibelen, første bok i Toráen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: בראשית – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT). De fem Mosebøkene kalles på fagspråket Pentateuken, i Det nye testamentet (NT) kalt «loven» eller «Moses»,[1] og i jødedommen kalt Toraen («loven» eller «rettledningen»).[2] Fra Esras og Nehemjas tid (ca 450 f.Kr.) ble disse bøkene tilskrevet Moses,[2] og i kristen og jødisk tradisjon er han forfatteren.[3] I tillegg til fortellinger inneholder Første Mosebok både poetiske tekster og ættelister.[2]
Det gamle testamente er opprinnelig skrevet på hebraisk, og på hebraisk kalles Første Mosebok for be'resjit, «i begynnelsen», etter tekstens åpningsord. I den eldste greske bibeloversettelsen, Septuaginta, kalles Første Mosebok for Genesis, «skapelse»[4] på bakgrunn av uttrykket «historien om himmelen og jorden» (genesis på gresk).[5] Fortellingene fra Første Mosebok til Kongebøkene utgjør en sammenhengende historie.[2]
Første Mosebok deles i to deler: Først «urhistorien», kapitlene 1-11 som handler om verdens skapelse og menneskehetens første tid. De to skapelsesberetningene (1,1-2,3) og ættelistene i 5,1-32 og 11,10-26 hører til Presteskriftet (P), som er flettet sammen med Jahvisten (J) som kaller Gud «Jahve» i fortellingene om menneskenes ondskap (6,1-8), om Noah og syndfloden 6,9-9,17 og i listen over folkeslagene 10,1-32. Resten anses å være Jahvistens verk alene.[6] Hans stil er gjenkjennelig på sin folkelighet, med Gud fremstilt rent menneskelig, slik som i Edens hage der Adam og Eva i 1. Mosebok 3,8 «hørte lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen.»[7]
Andre del er «fedrehistorien», kapitlene 12-50 som skildrer en slekt i fem generasjoner. Abrahams far Tarah nevnes bare i ættelisten, så i praksis handler dette om Abraham, Isak og Jakob, mens historiene om Josef utgjør en egen syklus. Slektshistorien fokuserer på hvordan Abraham fikk betrodd landet som sitt arvegods fra Gud selv, og hvordan dette arvegodset ble holdt innenfor den rene ættelinjen etter Abraham. Flere arvinger kunne vært på tale - Abrahams sønn med trellkvinnen Hagar (Isaks halvbror Ismael) og Isaks eldste sønn Esau, som ble lurt for arven sin av sin tvillingbror Jakob og sin mor Rebekka. Men både Ismael og Esau dro lydig fra det lovede land og bosatte seg andre steder.[8]