David Bowie
britisk sanger og skuespiller / From Wikipedia, the free encyclopedia
David Bowie (født David Robert Haywood Jones; 8. januar 1947 i Brixton i London, død 10. januar 2016 på Manhattan i New York) var en britisk sanger, komponist, multi-instrumentalist, musikkprodusent, arrangør, maler og skuespiller. Han var aktiv i musikkbransjen i over fem tiår, og betraktes som banebrytende, spesielt for sitt arbeid i 1970-årene.[28]
David Bowie | |||
---|---|---|---|
Født | David Robert Jones 8. jan. 1947[1][2][3][4] Brixton[4][5][6][7] | ||
Død | 10. jan. 2016[1][8][4][9] (69 år) Manhattan New York[10] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, sanger og låtskriver, gitarist, saksofonist, komponist, filmskuespiller, plateprodusent, låtskriver, skuespiller, sanger, pianist, pantomimekunstner, vokalist, produsent, okkultist, musikkvideoregissør, filmprodusent, kunstsamler, musiker, orkesterleder, librettist | ||
Utdannet ved | Ravensbourne College[11] Ravens Wood School City Literary Institute | ||
Ektefelle | Angie Bowie (1970–1980)[10] Iman (1992–2016)[10][12] | ||
Partner(e) | Ava Cherry (1972–1975)[13] Cyrinda Foxe[14] Ola Hudson (1974–1976)[15] | ||
Barn | Duncan Jones[4][10][5] Lexi Jones | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[10][16] | ||
Medlem av | Tin Machine (1988–1992) The Arnold Corns[17] Davie Jones and the King Bees | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Rock and Roll Hall of Fame (1996)[18]
Grammy Lifetime Achievement Award (2006) Webby Lifetime Achievement Award (2007) Grammy Hall of Fame Award (1998) (for: The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars) Saturn Award for Best Actor (1976) (for: The Man Who Fell to Earth) Rolling Stone's 100 Greatest Artists of All Time (2004) 100 Greatest Britons (2002) Kommandør av Order of the British Empire Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (2013) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Stjerne på Hollywood Walk of Fame Æresdoktor ved Berklee College of Music[19] Ordre des Arts et des Lettres | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | David Bowie | ||
Sjanger | Popmusikk, rock,[20][21] glamrock,[22] psykedelisk rock,[23] eksperimentell rock,[24] kunstrock, hardrock, poprock, psykedelisk pop, alternativ rock, soulmusikk, new wave, ambient, avant-garde jazz, art pop, rapping,[25] elektronisk musikk, blue-eyed soul | ||
Instrument | Saksofon,[26] gitar, piano, vokal,[26] tangentinstrument, ARP 2500, klaviatur,[26] trommesett[27] | ||
Stemmetype | Baryton | ||
Aktive år | 1964–2016 | ||
Plateselskap | Iso (record label), Columbia Records, Decca Records, Deram Records, EMI, RCA, Virgin Records, RCA Records, Mercury Records, Bertelsmann Music Group, Parlophone, Rykodisc, Pye, Vocalion | ||
Innflytelse | Pink Floyd, The Beatles, The Velvet Underground, Bob Dylan, Andy Warhol, Jacques Brel, Scott Walker, Little Richard | ||
Nettsted | https://www.davidbowie.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Notable verk | |||
All the Young Dudes, Labyrinth | |||
Bowie var født og oppvokst i Brixton i London og ble tidlig musikkinteressert. Han studerte kunst, musikk og design, var en dyktig saksofonist og dannet sitt første band allerede som 15-åring. Hans profesjonelle musikerkarriere startet allerede i 1963, men han måtte vente til 1969 før han fikk sin første plassering på de britiske hitlistene, med singelen «Space Oddity», utgitt 11. juli 1969. Etter flere år med eksperimentering i ulike musikksjangere, kunstformer og klesstiler i glamrock-perioden, skapte han det oppsiktsvekkende og androgyne alter egoet Ziggy Stardust. Denne scenefiguren ble presentert under lanseringen av singelen «Starman» og ytterligere utviklet på albumet The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars.
I 1975 fikk Bowie sin første store amerikanske suksess med singelen «Fame» og albumet Young Americans, i en sjanger han kalte «plastikk-soul». Både singelen og albumet nådde førsteplassen på hitlistene, og hadde et lydbilde som markerte et radikalt stilskifte, noe som fremmedgjorde mange av hans britiske tilhengere. Han forvirret og overrasket både plateselskapet og publikum ved å bringe inn elektronisk musikk på albumet Low (1977). Samarbeidsprosjektene med Brian Eno ble senere kjent som «Berlin-trilogien» og besto av Low, etterfulgt av Heroes (1977) og Lodger (1979), som begge nådde toppen av de britiske hitlistene og ble kritikerrost.
Etter en noe ujevn kommersiell suksess på slutten av 1970-tallet, fikk Bowie igjen en topplassering på den britiske singellisten med «Ashes to Ashes» (1980), og albumet Scary Monsters (and Super Creeps). Musikken var mindre eksperimentell og mer kommersielt tilgjengelig enn på de foregående utgivelsene. I samarbeid med gruppa Queen ga han i 1981 ut låten «Under Pressure», og han nådde et bredt publikum med albumet Let's Dance og singlene «Let's Dance» og «China Girl» i 1983. Gjennom 1990- og 2000-tallet fortsatte Bowie å eksperimentere med ulike musikalske stiler, som drum & bass («jungelmusikk») og industrimusikk.
Bowie hadde også en sporadisk filmkarriere. Han hadde hovedrollen i The Man Who Fell to Earth (1976), han spilte Major Celliers i Merry Christmas, Mr. Lawrence (1983), goblinkongen Jareth i Labyrinth (1986), Pontius Pilatus i The Last Temptation of Christ (1988), og Nikola Tesla i The Prestige (2006). Han hadde også mindre roller og opptredener i andre spillefilmer og TV-filmer.
Som beskrevet av hans biograf David Buckley, fikk Bowie stor innflytelse gjennom å utfordre det bestående musikalske uttrykket i rockemusikken i sin tid.[29] Musikkanmelderen Brad Filicky skrev at i over fem tiår var Bowie «en musikalsk kameleon, som utfordret og dikterte trendene like mye som han tilpasset seg dem, samt påvirket motebildet og popkulturen.»[30] I løpet av sin karriere solgte han rundt 140 millioner plater over hele verden. I Storbritannia ble han belønnet med 9 platina-plater, 11 gull-plater og 8 sølv-plater, og i USA mottok han 5 platina- og 7 gull-plater. Han ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1996. Bowie toppet den norske singellista Topp 20 med singlene «Cat People (Putting Out Fire)» og «Let's Dance», i tillegg til albumlista Topp 40 med albumene Let's Dance i 1983, The Next Day i 2013 og hans siste album Blackstar i 2016.[31]
Han sluttet å turnere og holde konserter i 2004 og han hadde sin siste sceneopptreden under en veldedighetskonsert i 2006. I 2013 kom albumet The Next Day etter en ti års pause fra plateinnspilling. Bowie var musikalsk aktiv til det siste; hans siste album, Blackstar, kom på fødselsdagen 8. januar 2016, to dager før han døde av leverkreft. Bowie etterlot seg kona Iman, deres datter Alexandria Zara Jones (født 2000), samt sønnen Duncan Jones (født 1971), fra hans ekteskap med Angie Bowie.