Øvre Telemarken sorenskriveri var et, tidvis to, sorenskriverier i regionen Øvre Telemark (tidligere kalt Øvre Telemarken og Skat(t)landet) i Bratsberg len, senere Bratsberg amt, fra 1500-tallet til moderne tid. Før 1714 var det to sorenskriverier, vestfjelske og østfjelske, selv om tidlige kilder ikke alltid skiller klart mellom dem. Vestfjelske bestod opprinnelig av tinglagene Fyresdal, Lårdal og Vinje. Østfjelske omfattet Tinn, Hjartdal, Seljord og Kviteseid med Nissedal. I 1714 ble østfjelske nedlagt, og Tinn og Hjartdal ble overført til Nedre Telemark sorenskriveri, mens Seljord og Kviteseid med Nissedal ble lagt til Øvre Telemark vestfjelske sorenskriveri. I 1757 ble også Hjartdal overført til Øvre Telemark vestjelske, og embedet ble deretter betegnet kun Øvre Telemarken sorenskriveri.
Skifteprotokoll for Øvre Telemarken fra 1752 med sorenskriver Hans Paus' navn i stor skrift
Østfjelske gjenoppstod i 1832, bestående av tinglagene Hjartdal og Seljord. I 1846 ble også Tinn lagt til østfjelske. Østfjelske ble nedlagt i 1920 under en større reorganisering. Seljord ble da overført til Nedre Telemark sorenskriveri, Hjartdal og Gransherad gikk inn i det nye Heddal sorenskriveri, mens Tinn ble et eget sorenskriveri, Tinn sorenskriveri.
Øvre Telemark vestfjelske sorenskriveri skiftet i 1921 navn til Vest-Telemark sorenskriveri. Dette skiftet i 2002 navn til Vest-Telemark tingrett. Sorenskriverkontoret for Øvre Telemark vestfjelske, senere Vest-Telemark tingrett, har ligget i Kviteseid siden 1723. Sorenskriverembedet i vestfjelske, senere Øvre Telemarken sorenskriveri, gikk i arv i et familiedynasti av embedsmenn i slektene Rafn og Paus i perioden 1668–1774.
Tidlige skrivere
Mats Hanssen, landskriver eller sorenskriver i Skattlandet 1594–1607
Hans Olssen, tingskriver over Skattlandet eller sorenskriver i Vestfjellene 1595–1606
Jacob Lauritssen, tingskriver 1609 i Høidalsmo eller Skafså
Hans Johanssen (Hans skriver), «soren»-tingskriver i Vestfjellene 1610–1636
Willum Hanssen, tingskriver i Seljord, Tinn og Hitterdal eller Østfjellene 1614, 1615, 1616
Laurids Nielssen, skriver i Øvre Telemarken 1617, landskriver i Seljord 1621
Jon Thomessen, kalles i 1622 tingskriver udi Østfjellet og 1629 landskriver
Lambert Madssen (Roed), sønn av borger i Ribe Mads Roed, tingskriver i Østfjellene 1614, 1616, 1635
Mads Bastianssen (Friis), fra Ribe, tingskriver, landskriver eller sorensskriver i Østfjellene 1625–1645. Død 1683.
Jacob Pederssen, skriver i Østfjellene 1647
Bertel Madssen, skriver eller landskriver i Øvre Telemarken, dels i Vestfjellene, dels i Østfjellene 1631–1635
Anders Jacobssen Holst, fra Tønder, tingskriver (landskriver) i Vestfjellene 1637–1659
Povel Drucken, fra Præstø, sønn av rådmann Drucken i Maribo, utnevnt til tingskriver i Vestfjellene 24. oktober 1653. Stadfestet 15. august 1662. Ble 1667 havnefogd og konfiskasjonsdommer ved Langesunds tollsted. Død 1688.
Sorenskrivere i Øvre Telemarken Østfjelske til 1714
Tobas Mortenssen (Hichmann), kalles 10. september 1662 «forrige sorenskriver her i Østfjellene»
Christian Christopherssen (Rock), født 1631, utnevnt til sorenskriver i Østfjellene, fradømt embedet av Overhoffretten 1684, men gjeninnsatt. Endelig fradømt embedet av Høyesterett 1688
Jon Sommer, sønn av borgermester i Skien J. Thoamssen, konstituert i Rocks sted og utnevnt 1684 som sorenskriver i Østfjellene, etter Rocks gjeninntredelse visesorenskriver, og deretter igjen sorenskriver 1688. Fradømt embedet av Høyesterett 1703.
Hans Jesperssen, tidligere sorenskriver i Nedre Telemarken, ble i 1703 sorenskriver i Øvre Telemarken østfjelske, død året etter
Hans Morland, født 1677, sorenskriver i Øvre Telemarken østfjelske 1704, død 1714
Sorenskrivere i Øvre Telemarken Vestfjelske, senere Øvre Telemarken, til 1832
Jens Laurssen, fra Aabenraa, sorenskriver i Vestfjellene 1663–1667. Skifteskriver i Bratsberg 1665.
Jørgen Hansen Rafn (Raufn, Ravn), fikk bevilling som sorenskriver i Øvre Telemark (vestfjelske) etter avdøde Jens Laurssen 13. august 1668, stadfestet 23. august 1670. Gift med Margrethe Fredriksdatter Blom (f. 1650). Død 1696 etter å ha avstått embedet til svigersønnen Cornelius Paus
Cornelius Povelssen Paus (1662–1723), prestesønn fra Hjartdal, utnevnt til sorenskriver 21. august 1696 etter svigerfaren Jørgen Rafn. Død i embedet i februar 1723. Han og hans kollega i Nedre Telemark Marcus Hanssen fikk i 1714 etter søknad til kongen delt østfjelske mellom seg.
Peder Hanssen Paus (1691–1759), nevø av ovennevnte Cornelius Paus og fetter av Paul Paus, fikk 21. mai 1717 suksesjonsbevilling som sorenskriver i Vestfjellene samt Kviteseid og Seljord. Avstod med kongens godkjennelse embedet til sønnen
Hans Pederssen Paus (1721–1774), utnevnt 19. februar 1751 til sorenskriver etter faren Peder Paus. Han fikk i 1757 Hjartdal overført til Øvre Telemarken vestfjelske, som deretter het bare Øvre Telemarken.
Cort Caspar Ulrik Ramshart, sorenskriver og kanselliråd, sorenskriver i Øvre Telemarken fra 3. november 1774. Tidligere sorenskriver i Finnmarken. Død 1782.
Niels Wamberg, sorenskriver og kanselliråd, utnevnt 8. mai 1782, tidligere byfogd i Kragerø. Død i embedet i november 1800.
Ole Juell, utnevnt 6. februar 1801, tidligere regimentskvartermester og auditør. Tiltalt for en rekke misligheter, død som suspendert fra embedet i mai 1832.
Sorenskrivere i Øvre Telemarken Vestfjelske 1832–1921
Jens Munthe (1788–1858), sorenskriver 1833–1853, fradømt embedet i Høyesterett
Johan Marenius Conradi (1812–1871), sorenskriver 1854–1867
Ove Malling Wettergren (1812–1889), sorenskriver 1867–1886
Peder Anton Lorentzen (1836–1920), sorenskriver 1887–1895
Skjalm Olaf Bang (1845–1910), sorenskriver 1895–1906
Anders Georg Chr. Nielsen (1856–1940), sorenskriver 1906–1915
Søren Mart. Blom Paulsen (1862–1924), sorenskriver 1915–1924 (embedet skiftet navn til Vest-Telemark sorenskriveri i 1921)
Næss, Hans Eyvind (red.), For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991. Justisdepartementet/Fabritius 1991.
Olafsen, Arnet, Våre sorenskrivere; sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge; et bidrag til den norske dommerstands historie; 1591–1814, bd. 1, Oslo, 1940, s. 131–133
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
