Øst-Europa
region som utgjør den østlige delen av det europeiske kontinent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa. Nøyaktig definisjon av grenser og områder for «Øst-Europa» og «østeuropeisk» har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, etniske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner (begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av Uralfjellene, mens dens vestlige grense er definert på forskjellige måter.[1] De fleste definisjoner omfatter landene Belarus (tidligere Hviterussland), Russland, Ukraina og Moldova, mens mindre restriktive definisjoner også omfatter deler eller hele Balkan, de baltiske statene, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.[2][3][4]
Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; områdets viktigste sosiokulturelle egenskaper er historisk sett definert av tradisjonene til slaverne og grekerne, så vel som av påvirkningen fra den ortodokse østkirken slik den utviklet seg gjennom Østromerriket og Det osmanske riket.[5][6] En annen definisjon ble skapt av den kalde krigen, ettersom Europa var ideologisk delt av «jernteppet», med «Øst-Europa» som synonymt med kommunistiske stater som utgjør østblokken under påvirkning av Sovjetunionen.[7][8][9]
Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under den karolingiske renessansen på 900-tallet, begrenset til vestkirkens område. «Europeisk» som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der den ortodokse kirken var dominerende religion før på 1800-tallet.[10]
Begrepet anses noen ganger for å være nedsettende, gjennom stereotypier om at Øst-Europa er fattigere, mindre utviklet enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.[11][12][13][14]
Østgrensen for Karl den stores rike rundt år 800 tilsvarte ganske godt etterkrigstidens skille, «jernteppet» som delte Europa mer enn 1 100 år senere. I 1984 skrev tsjekkeren Milan Kundera et essay der han beskrev «østblokken» som en todelt sfære, der det egentlige «Øst-Europa» har vært tilknyttet den ortodokse østkirken (Bysants), mens katolske og protestantiske områder som Baltikum, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Slovenia og Kroatia ikke var «østlige», men derimot utgjorde et vestlig orientert «Sentral-Europa», selv om de formelt tilhørte østblokken.[15]