Æthelbald av Mercia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Æthelbald (også stavet Ethelbald, eller Aethelbald)[2] (død 757) var konge av Mercia fra 716 til 757 i hva som i dag er området Midlands i England. I løpet av hans lange regime ble Mercia det dominerende kongedømmet til angelsakserne, og gjenvant posisjonen av tidligere status som det hadde hatt i løpet av 600-tallet under de sterke kongene Penda og Wulfhere av Mercia. Kongedømmets dominans av England fortsatte fram til slutten av 700-tallet; Offa, sønnesønn av Æthelbalds fetter Eanwulf, styrte for ytterligere 39 år, og startet kort tid etter at Æthelbald ble myrdet.
Æthelbald Konge av Mercia | |||
---|---|---|---|
![]() Navnet til Æthelbald på Ismere Diploma, antagelig skrevet i 736 | |||
Født | 7. århundre![]() ? | ||
Død | 757 Seckington, Warwickshire | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Far | Alwith[1] | ||
Søsken | Heardberht | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Mercia | ||
Gravlagt | Repton Abbey | ||
Annet navn | Rex Britanniæ | ||
Regjeringstid | Mercia: 716–757 | ||
Æthelbald kom tronen da hans fetter, kong Ceolred, var død. Både Wessex og Kent hadde vært styrt av sterke konger på denne tiden, men innenfor femten år skrev den samtidige historieskriveren Beda at Æthelbald styrte over hele England sør for elven Humber. Den angelsaksiske krønike lister ikke Æthelbald som en bretwalda (hersker over Britannia), skjønt det er antatt å være grunnet Krønikens østsaksiske opprinnelse.
Den hellige Bonifatius skrev til Æthelbald en gang rundt år 745, irettesatte ham for ulike lastefulle religionsløse handlinger. Det påfølgende kirkemøtet i Clovesho i 747, og et charter som Æthelbald utstedte ved Gumley i 749 — som frigjorde kirken for en del av dens forpliktelser — kan ha vært et svar på Bonifatius' brev. Æthelbald ble drept i 757 av sine egne livvakter. Han ble kortvarig etterfulgt av Beornrad, som det ellers er lite kjent om, men innenfor et år hadde Offa erobret tronen.