From Wikipedia, the free encyclopedia
Et åttebent essay (kinesisk: 八股文章, pinyin: Bāgǔ wénzhang) var et sterkt ritualisert og reglementert essay som under Ming- og Qing-dynastiet frem til 1902 var et av de grunnleggende bestanddeler av den kinesiske embedsmannseksamen. Strukturen i mye av essayet var preget av utpregede parallellismer og redundans, retoriske trekk som har overlevd inn i moderne kinesisk tekstskrivning.
Det åttebente essay-formatet stammer fra sosialreformatoren Wang Anshi (Song-dynastiet).[1] Men det er ikke heltr klart når det ble foreskrevet eller standardisert for embedsmannseksamenene. En annen essatmodell ble etablert av keiser Taizu av Ming i 1370, og den var mye løsere enn det som skulle komme etterhvert. Ifølge Gu Yanwu ble essayformen mer standardisert ut over 1400-tallet. Selve uttrykket åttebent essay dukker ikke opp før i perioden 1465–1487, og essayformen ble ikke ufravikelig krav ved prøvene før i perioden 1487–1496.[2]
Tema for essayene var fra Konfucius' lære. Hvert av de åtte avsnittene hadde en bestemt funksjon (som innledning, begynnende diskusjon, abstraksjon, etc.), og det fantes egne regler for hvert av dem, som antall setninger, format og stil, rimregler, symmetriregler og lignende.
Ettersom essayet skulle utlegge konfucianske sitater,slik at de talte på vegne av de gamle lærde, kunne man ikke benytte seg av ord, uttrykksmåter eller hendelser som stammet fra tiden etter filosofen Mencius' død (298 f.Kr.).
Det åttebente essay hadde ingen sammenheng med den aktuelle virkelighet og var dermed bare av interesse i eksamensøyemed. Sjangeren ble senere ansett som pedantisk og banal..
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
