![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Bloem_van_Convolvulus_cneorum_%2528Zilverwinde%2529._%2528d.j.b.%2529_02.jpg/640px-Bloem_van_Convolvulus_cneorum_%2528Zilverwinde%2529._%2528d.j.b.%2529_02.jpg&w=640&q=50)
Åkervindelslekta
From Wikipedia, the free encyclopedia
Åkervindelslekta (Convolvulus) er ei slekt i vindelfamilien.
Åkervindelslekta | |||
---|---|---|---|
![]() Convolvulus cneorum
| |||
Nomenklatur | |||
Convolvulus L. | |||
Populærnavn | |||
åkervindelslekta | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Gruppe | asterider | ||
Orden | søtvierordenen | ||
Familie | vindelfamilien | ||
Tribus | Convolvuleae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 215 | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
Artene er ett- eller flerårige urter med krypende, opprett, klatrende eller slyngende vekst. Noen arter er teppedannende eller opprette busker. Stengelen har enkle hår eller gaffelhår. Bladene er hele, stilkete eller sittende og helrandede eller flikete. Blomstene sitter i bladhjørnene enkeltvis eller i ulike typer av blomsterstander. Krona er trakt- eller klokkeformet. Frukten er en kapsel med ett–fire svarte eller brune frø.[1][2]
Slekta omfatter mellom 150 og 250 arter og har en kosmopolitisk utbredelse. I Norge og ellers i Nord-Europa er det bare én art, åkervindel (C. arvensis), mens en rekke arter forekommer i middelhavslandene.[2][3][4][5][6]
Åkervindelslekta har kolonisert øyene i Makaronesia to ganger. Alle de endemiske vindelartene i øygruppene er forvedet, selv om de nærmeste slektningene i middelhavsområdet er urter. Det er ti endemiske arter på Kanariøyene og én på Madeira og Desertasøyene. Convolvulus fernandesii som bare vokser på Cabo Espichel i Portugal, tilhører samme gruppe som Convolvulus canariensis og er et resultat av tilbakekolonisering fra Makaronesia. I Makaronesia vokser også fire ikke-endemiske, urteaktige arter. Alle av dem, unntatt kanskje Convolvulus siculus, er innført av mennesker.[7][8][9]