Substantiv
viking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- nordisk sjøkriger og -røver fra ca. 800 til 1100 e.Kr.
- når vikingene dro på tokt
- hardfør person
- han var en av de vikingene som badet hele vinteren
Etymologi
Av norrønt víkingr. Omstridt opprinnelse; kan komme av enten mann som legger til i vikene eller mann fra Viken (Oslofjord-området)
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) |
Entall |
Flertall |
|
Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
ein viking |
vikingen |
vikingar |
vikingane |
(nynorsk) |
en viking |
vikingen |
vikinger |
vikingene |
(bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk
Oversettelser
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Substantiv 2
viking m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- å dra på vikingtokt
- dra på viking
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hokjønn), Entall ...
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) |
Entall |
Flertall |
|
Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
en viking |
vikingen |
vikinger |
vikingene |
(bokmål/riksmål) |
viking |
vikinga |
vikinger |
vikingene |
(bokmål/riksmål) |
ei viking |
vikinga |
vikingar |
vikingane |
(nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Lukk
Substantiv 3
viking m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- handling hvor man viker, unngår noe
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hokjønn), Entall ...
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) |
Entall |
Flertall |
|
Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
en viking |
vikingen |
vikinger |
vikingene |
(bokmål/riksmål) |
viking |
vikinga |
vikinger |
vikingene |
(bokmål/riksmål) |
ei viking |
vikinga |
vikingar |
vikingane |
(nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Lukk
Oversettelser
handling hvor man viker, unngår noe
Adjektiv
viking m og f (flertall vikings)
- som har med vikinger å gjøre