høy

From Wiktionary, the free dictionary

Norsk

Adjektiv

høy (bokmål/riksmål)

  1. langt fra jordens overflate
    Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
  2. stor av vekst
    Han var høyest i klassen.
  3. med mye volum
    Naboen min spiller ofte høy musikk.
  4. (musikk) høyt på en toneskala

Andre former

  • høg (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer

(langt jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys

Antonym

  • lav (bokmål/riksmål)

(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp

Grammatikk

Mer informasjon Ubestemt, Bestemt ...
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
høy høy høyt høye høye (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
høy høyere høyest (bokmål/riksmål)
Lukk

Oversettelser

Substantiv

Commons Wikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer

høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tørket gress og andre engvekster, brukes til dyrefor

Uttale

[høi]

Etymologi

av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form , av gammeldansk

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
høy høyet høy høyene (bokmål/riksmål)
høy høyet høy høya (bokmål)
eit høy høyet høy høya (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Lukk

Oversettelser

Referanser

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.