høy
From Wiktionary, the free dictionary
Norsk
Adjektiv
høy (bokmål/riksmål)
- langt fra jordens overflate
- Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
- stor av vekst
- Han var høyest i klassen.
- med mye volum
- Naboen min spiller ofte høy musikk.
- (musikk) høyt på en toneskala
Andre former
- høg (bokmål/nynorsk)
Etymologi
Synonymer
(langt jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys
Antonym
- lav (bokmål/riksmål)
(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp
Grammatikk
|
|
Oversettelser
langt fra jordens overflate
stor av vekst
med mye volum
høyt på en toneskala
Substantiv
![]() |
Wikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer |
høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tørket gress og andre engvekster, brukes til dyrefor
Uttale
[høi]
Etymologi
av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form hø, av gammeldansk hø
Grammatikk
Oversettelser
Referanser
- «høy» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «høy» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.