grad

Norsk

Wikipedia på bokmål: grad og Wikipedia på nynorsk: grad – leksikonoppføringer

Substantiv

grad m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Mål på intensiteten eller hvor stort noe er, ofte sammenlignet med noe annet eller et standardmål.
2. (matematikk) Mål på hvor stor en vinkel er, der en sirkel tilsvarer 360 grader og én grad er ${\displaystyle 1/360}$ av dette.
3. Mål på temperatur, der én grad tilsvarer en stigning på én på skalaen som blir brukt.
4. (grammatikk) Grammatisk kategori til sammenligning av adjektiv, inndelt i positiv, komparativ og superlativ.
5. En militær grad; rangtrinn i en militær organisasjon.
6. (i akademisk sammenheng) En akademisk grad; tittel en person oppnår som følge av studier, avlagte eksamener og avhandlinger ved et universitet.
7. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein grad	graden	gradar	gradane	(nynorsk)
en grad	graden	grader	gradene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• til de grader

Synonymer

rang

Oversettelser

militær grad

engelsk: rank en(en)

Slovensk

Substantiv

grad

1. borg

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	grad	gradova	gradovi
genitiv	gradu grada	gradov	gradov
dativ	gradu	gradovoma	gradovom
akkusativ	grad	gradova	gradove
lokativ	gradu	gradovih	gradovih
instrumentalis	gradom	gradovoma	gradovi

Uttale

IPA: [ɡraːt]

Beslektede termer

gradoven, grajski