ben

From Wiktionary, the free dictionary

Se også: Ben og bèn

Norsk

Substantiv

ben n (bokmål/riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

Andre former

  • bein (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer

Avledede termer

  • benbrudd
  • krageben
Klesplagg
  • bukseben

Se også

Grammatikk

More information Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ben benet ben benene (bokmål/riksmål)
ben benet ben bena (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Close

Oversettelser

Adjektiv

ben (bokmål/riksmål)

  1. rak, rett

Grammatikk

More information Ubestemt, Bestemt ...
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ben ben bent bene bene (bokmål/riksmål)
Close
More information Gradbøying (regelrett), Positiv ...
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ben benere benest (bokmål/riksmål)
Close

Oversettelser


Dansk

Substantiv

ben n

  1. ben / bein

Tyrkisk

Pronomen

ben

  1. jeg/eg

Svensk

Substantiv

ben n

  1. ben / bein

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.