ben
From Wiktionary, the free dictionary
Norsk
Substantiv
ben n (bokmål/riksmål)
- (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
- Jeg har skadet benet.
- Del av klesplagg som dekker benet (1).
- (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
- (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
- (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.
Andre former
- bein (bokmål/nynorsk)
Etymologi
Uttale
Beslektede termer
- bene, beine
Avledede termer
- benbrudd
- krageben
- Klesplagg
- bukseben
Se også
Grammatikk
Oversettelser
kroppsdel brukt til forflytning
del av klesplagg
del av en ting som tingen hviler på
del av skjelett
kalkholdig materiale
Adjektiv
ben (bokmål/riksmål)
- rak, rett
Grammatikk
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
ben | benere | benest | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
strak
Dansk
Substantiv
ben n
Tyrkisk
Pronomen
ben
Svensk
Substantiv
ben n
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.