Zygmunt Krasiński

Zygmunt Napoleon Krasiński (født 19. februar 1812 i Paris, død 23. februar 1859 i Paris) var en polsk dikter, dramatiker, prosaforfatter, filosof og greve. Han regnes ved siden av Mickiewicz og Słowacki som en av Polens tre største diktere av den romantiske æra. Han benyttet pseudonymet Spiridion Prawdzicki. Hans viktigste verk er Nie-boska komedia som ble utgitt anonymt i 1835. Hans litterære innretning var fremfor alt intellektuell.^{[trenger referanse]}

Zygmunt Krasiński
Født		Napoleon Stanisław Adam Feliks Zygmunt Krasiński 19. feb. 1812[1][2][3][4] Paris[5][6]
Død		23. feb. 1859[1][2][3][4] (47 år) Paris[7][6]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, dramatiker, filosof
Utdannet ved		Universitetet i Warszawa
Ektefelle		Eliza Krasińska
Far		Wincenty Krasiński
Mor		Maria Urszula Radziwiłł
Barn		Władysław Krasiński Maria Beatrix Krasińska
Nasjonalitet		Frankrike Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Opinogóra Górna Church of the Assumption in Opinogóra Górna
Medlem av		Towarzystwo Naukowe Krakowskie[8]
Signatur
Våpenskjold
Zygmunt Krasiński på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Zygmunt Krasiński var sønn av general Wincenty Krasiński og hens hustru Maria Radziwiłłówna. Hans gudfar var Napoléon Bonaparte. Han var av høy aristokratisk bakgrunn og vokte opp i motsetningsforhold til sin far, som var general i russisk tjeneste og lojalt tilpasset seg til det russiske styre.^{[trenger referanse]} Krasińskis nevrotiske trekk, er blitt ansett å stamme fra morssiden.^{[trenger referanse]} Hans mor var av den adelige ætten Radziwiłł.

Forfatterskap

Allerede i 20-årsalderen viste Krasiński en forbløffende modenhet.^{[trenger referanse]} Noen skarpt oppatstigende utviklingslinje kan derimot ikke spores i hans produksjon.^{[trenger referanse]} Krasińskis første verk av betydning var noen romaner i Walter Scotts stil. Det var det allegoriske dramaet Den uguddommelige komedie (Nie-boska komedia, 1835). Det skildrer kampen mellom to tankestrømmer: idealismen hos adel, geistlige og bondemenn, og realismen hos demokratiet, konflikten mellom den enkelte og massen, omstyrtningsmaktenes strid med tradisjonen.^{[trenger referanse]} Et kristent ideal vinner den åndelige seier.

Krasińskis følgende verk Iridion (1836) var også et utpreget idédrama.^{[trenger referanse]} Grekeres kamp mot romere i senantikk tid gir en refleks av polakkers og russeres konfliktstilling i samtiden.^{[trenger referanse]} Andre diktverk av Krasiński er helt tilegnet Polens ulykker, den stadige inspirasjonskilde til alt hans forfatterskap.^{[trenger referanse]} Det filosofiske diktet Morgengry (1843) oppebæres av tanken på Polens messiasrolle i verdenshistorien, patriotiske motiver blander seg her med erotiske. Dypt etisk og intellektuelt alvor taler ut av Krasińskis store lyriske meditasjoner Fremtidens salmer (1845) og Den gode viljes salme (1848), likesom fra hans siste diktbok Ufullbyrdede dikt (1851).^{[trenger referanse]}

Det siste decennium av sitt liv skrev Krasiński lite, nedbrutt som han var av psykisk sykdom.^{[trenger referanse]} Krasiński var en poet av stort format men hans forfattergestalter er ofte mer bærere av idéinnhold enn gestalter.^{[trenger referanse]}

Hans verk har utkommet i en mengde utgaver, hans samlede verker ble utgitt i 1912 i åtte bind.