Zossen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zossen er en by i landkretsen Teltow-Fläming i delstaten Brandenburg i nordøstre Tyskland. Folkemengden var på 17 392 innbyggere i slutten av 2011, på et areal på 179,57 kvadratkilometer.[trenger referanse] Zossens bykommune ble etablert i sin nåværende form i 2003, da byen ble slått sammen med landkommunene Glienick, Kallinchen, Nächst Neuendorf, Nunsdorf, Schöneiche og Wünsdorf.
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Zossen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat |  Brandenburg | ||
| Landkrets | Teltow-Fläming | ||
| Status | By (Stadt) | ||
| Postnummer | 15806 | ||
| Retningsnummer | 033702 | ||
| Areal | 180,39 km²[1] | ||
| Befolkning | 21 433[2] (2022) | ||
| Bef.tetthet | 118,81 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 38 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Zossen 52°13′00″N 13°26′59″Ø | |||
Byen er mest kjent for sin militære historie, med stabshovedkvarteret for Wehrmacht (OKW) og hæren (OKH) forlagt til en bunkersby ved Wünsdorf utenfor Zossen under Nazityskland og andre verdenskrig. Bunkeranleggene og militærforlegningene ble deretter benyttet som stabshovedkvarter og garnisonsby for den sovjetiske armé i Øst-Tyskland frem til 1994.
Funn av urnegraver ved utgravninger i 2007 viser at stedet har vært bebodd siden bronsealderen.[trenger referanse] I middelalderen ble stedet nevnt i skriftlige kilder fra 1320 og fremover, under navnene Sossen, Suzozne, Zozne. Navnet er blitt tolket som det vestslaviske ordet for furu, sosny, som forekommer i skogene i området, og furuen forekommer i byens våpen idag.[trenger referanse]
På stedet lå siden slavisk tid en befestning ved et vadested over elven Notte nord for byens nåværende sentrum. Omkring år 1200 ble den avløst av en nytt borganlegg, og på stedet var det også en kirke. Området lå på grensen mellom Mark Brandenburg og Niederlausitz og skiftet mange ganger tilhørighet mellom de to. I 1347 nevnes Bernhard og Theodericus von Torgau som lensherrer i Zossen, og familien von Torgau forble lensherrer til 1478, da adelsslekten døde ut på mannssiden.
I 1490 ble lenet kjøpt av kurfyrst Johan Cicero av Brandenburg og ble gjort til et Amt (len) under kurfyrstene av Mark Brandenburg og administrativt del av landskapet Teltow, men fortsatte til 1742 å formelt tilhøre Niederlausitz og Böhmen. Byen fikk privilegier av kurfyrst Joakim II av Brandenburg i 1546.
Jernbanen Berlin-Dresden ble i 1875 lagt gjennom byen, og parallelt kom også den kongelige prøyssiske militærjernbanen mellom Berlin og Zossen, for utdannelse av jernbaneenheter. Strekningen Marienfelde-Zossen på militærjernbanen ble tidlig elektrifisert og i1901-1904 brukt for eksperiment med høyhastighetstog; her ble det i 1903 satt verdensrekord for elektriske tog med 210 km/t av et AEG-prototypelokomotiv.[trenger referanse]
Fra 1910 og fremover ble byen garnisonsby, og militærforlegninger ble bygd i området mellom Wünsdorf og Zossen. Byen fikk særlig betydning for utdannelsen av raske innsatsstyrker. I området ble under første verdenskrig krigsfanger fra flere muslimske land internert i det såkalte Halbmondlager, og av denne grunn fikk den i 1915 en moské i tre i Wünsdorf, den første ment for aktiv religionsutøvelse av islam i Tyskland.[trenger referanse]
I 1933 ble 60 sosialister og kommunister fengslet av Sturmabteilung i en midlertidig konsentrasjonsleir i Zossen. Av dem ble senere 32 personer overført til KZ Oranienburg.
I 1936 ble Oberkommando des Heeres (OKH), hærens overkommando og stabshovedkvarter, og i 1938 Oberkommando der Wehrmacht (OKW), flyttet til Wünsdorf utenfor Zossen. Ved Wünsdorf ble det oppført store bunkersanlegg, Maybach I for OKH og Maybach II for OKW samt sambandssentralbunkeren Zeppelin, med bygningsdelene over jord maskert som bolighus som kamuflasje. Området ble bombet av amerikanske fly i mars 1945, men stabsbunersene forble i hovedsakelig intakte og i operasjonell drift frem til Den røde armé inntok 20. april 1945, da store deler av infrastrukturen ble forlatt intakt da tyske tropper rømmet bunkerområdet.
Wünsdorf ble deretter brukt som stabshovedkvarter av marskalk Zjukov under sluttfasen av krigen og den påfølgende okkupasjonen. Ifølge firemaktsavtalen skulle bunkrene gjøres ubrukelige for militære formål; men sprengningen av bunkrene ble gjennomført bare i mindre utstrekning.
Etter krigen ble Wünsdorf ledelseshovedkvarter for den sovjetiske armégruppe i Østtyskland og fikk en særlig stilling lignende den som okkupasjonsmaktenes baser i Vestberlin hadde. De sovjetiske stryrker i Wünsdorf levde innen et inngjerdet område og hadde egne tropeptransporttog som daglig avgikk mellom Wünsdorf og Moskva. De siste styrkene forlot området i 1994.
- Zossens sentrum har en til store deler godt bevart og delvis restaurert 1800-tallsbebyggelse.
- Schloss Zossen, nybarokk slottsbygning ved bysparken. Inntil er ruinene av middelalderborgen.
- Trefoldighetskirken ved torget, oppført i 1734 i barokkstil.
- Dressinbanrn for turisttrafikk, på den tidligere militære jernbanen mellom Zossen og Jüterbog, som med 40 km er den lengste dressinjernbanestrekning i Tyskland.
- Strandbad ved Grosser Wünsdorfer See i Wünsdorf.
- Det tidligere militære kaserne- og bunkersområdet i bydelen Wünsdorf-Waldstadt. Her er et garnisonsmuseum og guidede omvisninger i de omfattende nazityske og sovjetiske underjordiske bunkeranleggene.
- Bücherstadt Wünsdorf, en bokby etter forbilde fra Hay-on-Wye i Wales, med flere antikvariater i de tidligere militærforlegningene ved Wünsdorf-Waldstadt.
- Radsportmuseum Wünsdorf, i Gutenberghaus, regionalt sykkelsportmuseum.
- Motorsykkelmuseet i Wünsdorf, hovedsakelig med motorsykler fra DDR-epoken.
- Haus der Offiziere, den tidligere Heeressportschule Wünsdorf, oppført i nybarokk stil. Føe dette et treningsanlegg for tyske eliteidrettsfolk, blant annet før Berlin-OL 1936.
- Godset Neuhof i landsbyen med samme navn, oppført 1890.
Forbundsveiene B 96, mot Berlin - Sassnitz og Zittau, og B 246, mot Biederitz og Eisenhüttenstadt, krysser i byenn.
Nærmeste motorveistilslutninger er til A 13 ved Bestensee og A 10 ved Rangsdorf.
I kommunen ligger jernbanestasjonene Dabendorf, Zossen, Wünsdorf-Waldstadt og Neuhof (b Zossen) på jernbanelinjen Berlin-Dresden. Stasjonene trafikkeres med regionaltog på linjene RE 3 og RE 7 mot Berlin og Elsterwerda.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
