From Wikipedia, the free encyclopedia
Hongwu-keiseren (kinesisk: 洪武帝; pinyin: Hóngwǔ dì, Wade-Giles: Hung-wu Ti; født 21. oktober 1328 i fylket Pei ved Xuzhou i Jiangsu i Kina, død 24. juni 1398 i Nanjing), personlig navn Zhu Yuanzhang (kinesisk: 朱元璋; pinyin: Zhū Yuánzhāng , Wade-Giles: Chu Yuan-chang), var grunnlegger og første keiser (1368–98) av Ming-dynastiets Kina.
| Hongwu-keiseren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Chongba 29. okt. 1328[1][2]  Fengyang | ||
| Død | 24. juni 1398[1][3] (69 år) Nanjing | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Keiserinne Ma[4] Cheng Mu 李淑妃 Consort Guo Ningfei Consort Guo Huifei | ||
| Far | Zhu Shizhen | ||
| Mor | Empress Chun | ||
| Søsken | Princess Caoguo Princess Taiyuan Zhu Xingsheng Zhu Xinglong Zhu Xingzu | ||
| Barn | 40 oppføringer
Zhu Biao[4][5]
Zhu Shuang[4][5] Zhu Gang[5] Zhu Su[4][5] Zhu Fu Yongle-keiseren[4][5] Zhu Zhen Zhu Zi Zhu Ji Zhu Tan Zhu Chun Zhu Bo Zhu Gui[6] Zhu Ying Zhu Zhi[6] Zhu Zhan Zhu Quan[4][6] Zhu Pian Zhu Hui[6] Zhu Song Zhu Mo Zhu Ying Zhu Jing Zhu Dong Zhu Yi Zhu Nan Princess Linan Princess Ningguo[4] Princess Chongning Princess Anqing Princess Runing Princess Huaiqing Princess Daming Princess Fuqing Princess Shouchun Princess Nankang Princess Yongjia Princess Hanshan Princess Ruyang Princess Baoqing | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet[4] Yuan | ||
| Gravlagt | Ming Xiaoling-mausoleet | ||
Hans æranavn, Hongwu, betyr «stor militær makt».
Hans tempelnavn ble Taizu (明太祖, som gjerne presiseres Ming Taizu – Ming etter dynastinavnet).
Det var det mongolsk-styrte Yuan-dynastiet som hersket over Kina før Ming-dynastiet ble til. Noen historikere [hvem?] mener at det var mongolenes diskriminering av hankineserne som gav støtet til Yuan-dynastiets fall. Men andre[hvem?] bestrider dette, og peker på andre mulige årsaker.
Hvordan det enn er, kom det til et hankinesisk opprør mot Yuan-dynastiet som drev mongolene tilbake til de mongolske stepper.
Andre årsaker som også har spilt sin rolle, var at det ble satt i omløp alt for store mengder papirpenger, noe som førte til at inflasjonen kom opp i det tifoldige under Yuan-keiseren Shundi, samtidig med store oversvømmelser av Den gule flod på grunn av at vedlikeholdet av kanaler og diker var forsømt og irrigasjonsprosjekter var blitt oppgitt.
Mot slutten av Yuan-tiden rådet det kaotiske tilstander i jordbruket. Da hundretusener ble utkommandert for å arbeide på elvedikene, brøt det ut krig. Mange hankinesere gjorde opprør, og etterhvert utkrystalliserte det seg en ledergruppe, De røde turbaner, ledet av Zhu Yuanzhang. De ble hjulpet av et gammelt hemmelig selskap intellektuelle som ble kalt sommerpalassfolket. Opprøret lyktes, og Ming-dynastiet ble etablert i Nanjing i 1368.
Zhu Yuanzhang tok navnet Hongwu-keiseren som sitt æranavn. Ming-dynastiets keisere tilhørte alle slekten Zhu.
Det nye dynastiets første hersker hadde begynt livet som novise i et buddhistisk kloster, ditsendt av sine fattige foreldre. Han regjerte Kina fra 1368 til 1398, og blir husket både for sin storslagne statsbygging, sine reformer – og for sine despotiske metoder – under to utrenskninger i administrasjonen lot han drepe omkring 10 000 lærde og deres familier. Han var den som fikk Kina på fote igjen etter Yuan-styrets sammenbrudd.
Historikere anser Hongwu-keiseren som en av Kinas største keisere. I hans regjeringstid var det den økonomiske gjenoppbygging som stod i midtpunktet. Dette skjedde særlig innen jordbruket, for Hongwu-keiseren delte den konfucianske motvilje mot handelsvirksomhet. Denne første Ming-keiseren la også grunnlaget for et svært stabilt statsapparat som forble i det vesentlige bevart med bare marginale justeringer frem til 1911.
Fra første stund av gikk han inn for landreform til gunst for småbøndene. Dette skjedde ikke bare ved konfiskasjoner og redistribusjon av land, men i høy grad også ved landnåm. En viktig motivasjon var hans omsorg for de fattigste i det kinesiske samfunn; de skulle settes i stand til å livnære seg selv og sine familier. For eksempel ble det i 1370 gitt en forordning om at det skulle gis jordbruksland i Hunan og Anhui til enhver landløs bondesønn ved myndighetsalder. Denne forordningen var slik utformet at ikke grådige spekulanter skulle kunne sikre seg landet i annen hånd; det var forordnet slik at eiendommene ikke var overførbar til andre.
I hans regjeringstid ble det ved edikt bestemt at dem som tok i bruk udyrket mark for jordbruk kunne få beholde og ikke ville bli belastet med noen landskatt. Folket tok imot dette tiltaket med stor entusiasme. Det ble utført tallrike nydyrkings- og irrigasjonsprosjekter som utvidet jordbruksarealet i landet betydelig. Inntektene fra kornskatten ble tredoblet på seks år. Man anslår at det i løpet av en tyveårsperiode ble plantet omkring en milliard trær, som f.eks. frukttrær, trær for trevirke for flåten, morbærtre for silkeormen.
Hongwu-keiseren bygde opp en mektig hær organisert etter et militært system som er kjent som wei-so-systemet, som var beslektet med Tang-dynastiets fu-ping-system. Målsetningen var å bevare hæren slagkraftig men samtidig motvirke sterke bånd mellom offiserer og soldater.
Hongwu-keiserens politikk på dette området hadde mye av sin bakgrunn i at han selv kom fra en bondefamilie, og at han dermed var kjent med de trange kår og den urettferdighet landbefolkningen fikk utlide. Embedsverket var mange steder korrupt, noe som også gav seg utslag i at de rike ved bestikkelser fikk overført sin egen skattebyrde til de fattigbønder de utbyttet. For å stanse slike misligheter instituerte Hongwu-keiseren to svært viktige systemer: De gule fortegnelser og fiskeskjellfortegnelsene.
I 1372 forordnet Hongwu-keiseren et generelt amnesti for alle uskyldige som var blitt bundet til slaveriet da det mongolske Yuan-dynastiet var på hell. Fjorten år etter bød han sitt embedsverk om å løskjøpe barn i Hunan-provinsen hvis foreldre hadde solgt som slaver under en hungersnød.
Keiseren reformerte også byråkratiet. Disse reformene brøt med det relativt liberale Song-dynastiets stil og trakk i heller eneveldig retning. I 1380 kom den første store utrenskningen, og resultatet av den var at all makt fra da ble konsentrert i keiserens hånd. Det innebar at alle regjeringsministeriene ble direkte understilt keiseren (i motsetning til et keiserlig sekretariat). I årene 1385 til 1390 gjentok Hongwu-keiseren opprenskningsprosessen.
Avvikende oppfatninger fikk ikke noen sjanse til å komme til uttrykk; mot slutten av sin regjeringstid hadde Hongwu-keiseren organisert et nettverk av hemmelige embedsmenn og et slags hemmelig politi (stiftet i 1382: Garden med brokadeklærne).
Keiseren klarte også å utvide det kinesiske maktområde med militærmakt. Han invaderte de nordøstlige deler av Yunnan (som den gang var betraktet som et eget land og som fremdeles var regjert av en mongolsk fyrste) og tok kontroll over de nordøstlige deler. Ellers var hans utenrikspolitikk preget av utstrakt diplomatisk aktivitet. Mange omliggende kyststater var interessert i handelsrettigheter i Kina. Dersom deres herskere betalte «tributt» til keiseren, og slik implisitt til en viss grad anerkjente Kinas forrang, ble konsesjonene gitt. Blant de land som slik søkte om konsesjoner var Annam, Champa, Kambodsja, Siam, Cochin, San Foqi, Java, Japan, Ryukyu, Brunei og Korea.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
