From Wikipedia, the free encyclopedia
Landnåm betegner i historiefaget at en (tilsynelatende) gjør krav på nytt land. Ordleddet -nåm er det samme som i annamme, det vil si erverve, tilegne seg. Nam eller Nåm betyr å kreve/gjøre krav på.
Uttrykket indre landnåm betegner det faktum at en gjør krav på nye landområder i landet, mens ytre landnåm brukes f.eks om ekspansjonen vestover havet. I norrøn historie snakkes det om landnåm på Island, Færøyene, Hebridene, Shetland, Orknøyene, Grønland og Vinland/Newfoundland. Landnámabók er den islandske saga som forteller historien om de første slektene som bosatte Island.
Begrepet kan brukes på en etnosentrisk/nasjonalistisk måte som ved Færøyene og i Vinland, ved å legge vekt på norske initiativ til bosetning. Dermed kan begrepet innebære at man overser tidligere utforskning eller lokal befolkning.
Under landnåmet var det sedvane å kaste høysetestolpene over bord når man nærmet seg land, for så å bosette seg der de hadde drevet i land[1].
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
