From Wikipedia, the free encyclopedia
Yul Brynner (født Youl Bryner[13]/Julij Borisovitsj Brinner; russisk: Юлий Борисович Бриннер; 11. juli 1920 i Vladivostok i dagens Russland, død 10. oktober 1985 i New York) var en amerikansk-sveitsisk skuespiller. Han ble født i Den fjernøstlige republikk i dagens Russland. Han var amerikansk borger i omkring 20 år før han fikk sveitsisk statsborgerskap.[14] Han sa fra seg sitt amerikanske statsborger av skattegrunner.[13]
Yul Brynner | |||
---|---|---|---|
Født | Julij Borisovitsj Brinner 11. juli 1920[1][2][3][4] Vladivostok (Fjerne Østen-republikken)[5][6] | ||
Død | 10. okt. 1985[7][1][2][8] (65 år) New York (USA, New York)[9][10][11] | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, TV-regissør, fotograf, skribent, musiker, teaterskuespiller, skuespiller, fjernsynsskuespiller, akrobat, modell | ||
Utdannet ved | YMCA | ||
Ektefelle | Virginia Gilmore (1944–1960) | ||
Partner(e) | Marlene Dietrich | ||
Barn | Victoria Brynner | ||
Nasjonalitet | Fjerne Østen-republikken USA (1943–1965) (avslutningsårsak: relinquishment of United States nationality) Sveits | ||
Gravlagt | abbaye royale Saint-Michel de Bois-Aubry[12] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Tony-prisen for beste mannlige birolle i en musical (1952) (for verk: Kongen og jeg, tema for: 6th Tony Awards)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1956) (for verk: Kongen og jeg, tema for: 29th Academy Awards) National Board of Review Award for Best Actor (1956) (for verk: De ti bud, Anastasia, Kongen og jeg) Æres-Tony (1985) Grammy Hall of Fame Award (1999) (for verk: The King and I, vinner: Gertrude Lawrence) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Tony Award (1952) | ||
Aktive år | 1941–1985 | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Brynners far var av delvis sveitsisk opphav, moren Marousia var russisk.[15] Brynners far Boris skal ha hatt sveitsisk pass, noe moren også fikk da de giftet seg. Moren studerte skuespill i St. Petersburg. Familien bodde i St. Petersburg til søsteren ble født, deretter flyttet de til Vladivostok.[13] Selv likte Brynner å fortelle fantasifulle historier om sin bakgrunn, blant annet at moren var sigøyner og at han var født som «Taidje Khan» på Sakhalin i 1917. Faren forlot dem da Yul Brynner var 3–4 år gammel. Moren flyttet med barna til Harbin der faren allerede var med sin nye kone. Der bodde de åtte år og Yul Brynner gikk på en russisk skole.[13] I 1930-årene flyttet de til Paris (av frykt for krig mellom Japan og Kina[15]) der Brynner var akrobat i et sirkus i flere år, men etter en ryggskade gikk han over til å spille teater. I Frankrike skal han 15 år gammel også ha opptrådt som gitarist i et sigøynerorkester.[14] I 1938 flyttet Brynner og moren tilbake til Harbin av frykt for krig i Europa. I 1940 flyttet han så med moren til New York, der søsteren allerede var. Han snakket russisk og fransk flytende, og noe kinesisk, men knapt engelsk da han kom til USA.[15] Han fikk amerikansk statsborgerskap et par år senere.[13]
Brynner gjorde sin scenedebut på Broadway i 1946[14] og sin filmdebut i 1949 som banditt i B-filmen Port of New York. Det hårløse hodet ble hans kjennemerke.[13][16]
Brynner fikk sitt store gjennombrudd i 1951, i rollen som Mongkut, kongen av Siam i en Broadwayoppsetning av Rodgers og Hammersteins musical Kongen og jeg (The King and I). Han spilte rollen 4625 ganger fra 1946 til 1985,[17] og han gjorde også suksess med filmversjonen i 1956 og vant en Oscar. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Mot slutten av sitt liv engasjerte Brynner seg i anti-røyksaken, etter at han ble klar over at kjederøykingen var årsaken til hans kreftsykdom.[17][18] Brynner røykte opp til seks pakker sigaretter daglig. Han spilte inn en kampanje som ble vist etter at han var død: «Når dere hører dette, er jeg død».[16]
Brynner hevdet å ha sigøynerbakgrunn og i 1977 ble han utnevnt til ærespresident i det internasjonale romaniforbundet (Romano Internacionalno Jekhetanipe).[19] I 1950-årene begynte Brynner å arbeide for FNs høykommissær for flyktninger og beskrev blant annet situasjonen for arabiske flyktninger i bok og TV-program.[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.