Yrkesskade
From Wikipedia, the free encyclopedia
Yrkesskade er personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd mens man er yrkesskadedekket.
Andre vilkår for at Nav skal godkjenne yrkesskade, er at
- skaden er meldt innen ett år etter arbeidsulykken,
- og kravet om «hendelsesnær dokumentasjon». Legen Ebba Wergeland påpeker at helsevesenet verken er organisert eller bemannet for å produsere slik dokumentasjon, og et annet problem er at de færreste går til lege med en skade de først antar går over av seg selv.[1]
De gruppene som dekkes av lovgivningen, er nevnt i folketrygdloven §§13-6 til 13-13. Ettersom arbeidsgiver har plikt til å forsikre arbeidstakere mot yrkesskade i forsikringsselskaper, vil de fleste arbeidstakergruppene være dekket gjennom sitt arbeidsforhold, men selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning.
En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og en av sykdommene nevnt i «forskrift om yrkessykdommer». I denne forskriften gjelder imidlertid 88% av de godkjente yrkessykdommene klassiske mannsyrker, mens hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, renholdsarbeidere og sykepleieres belastningsbaserte sykdommer ikke er omtalt.[2]
Arbeidsgiver skal melde fra om yrkesskader til Nav. Hvis skaden blir godkjent, kan man ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig. Hvis man får varig medisinsk mèn som følge av yrkesskade eller yrkessykdom, kan man ha rett til mènerstatning.
Statistikk fra Trygderetten viser at Nav ankeinstans behandlet 4 313 ankesaker i 2021. Trygderettens saksbehandlingstid var i 2021 gjennomsnittlig 11,7 måneder, og bare 12,6 % av saken ble helt eller delvis omgjort.[3]
Ved hjemmekontor har arbeidstakere ikke rett til yrkesskade, hvis de skader seg i en pause fra arbeidet.[4][5] Høyesterett har fastslått at yrkesskadedekningen kun gjelder under utføring av arbeid, selv om tilstedeværelse på ordinær arbeidsplass gir beskyttelse også i pausene.[6]
Den ordning man har i dag, koster nesten en milliard kroner. Om belastningsskader som rammer kvinner blir inkludert i ordningen, er utgiftene anslått til å komme opp mot det dobbelte av dagens ordning. Regjeringen Stoltenberg arbeider med en ny lov om yrkesskade med sikte på å få den vedtatt våren 2009.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
