William Mayne

William James Carter Mayne (født 16. mars 1928 i Hull, død 24. mars 2010 i Thornton Rust, North Yorkshire) var en britisk barnebokforfatter, best kjent for de fire ungdomsbøkene fra katedralkor-skolemiljø i Hull, som han utga fra 1955 til 1963. Han mottok Carnegie Medal in Literature for en annen bok A Grass Rope i 1957^[9]. Forfatterkollegaen Aidan Chambers har beskrevet ham som «notoriously little read by children and much read by adults»^[10], og denne vurderingen støttes av flere^[11][12].

William Mayne
Født		16. mars 1928[1][2][3] Kingston upon Hull[4][5]
Død		24. mars 2010[1][3][6] (82 år) Thornton Rust
Beskjeftigelse		Skribent, romanforfatter, forfatter, barnebokforfatter
Nasjonalitet		Storbritannia[7][8]
Utmerkelser		Carnegie Medal (1957) (for verk: A Grass Rope) Guardian Children's Fiction Prize (1993)

Liv

Han var eldste sønn i en legefamilie, og avsluttet sin skolegang i en alder av 17 år. Etter en kort periode som lærer og som BBC-ansatt livnærte han seg som forfatter resten av livet. Han bodde det meste av livet i North Yorkshire. Han hadde et kort ekteskap, og hadde ingen egne barn, men to stedøtre.^[13]

Han ble i 2004 dømt for seksuell omgang med minst 11 mindreårige jenter, og sonet to og et halvt år i fengsel.^{[14][13][15][16]}

Bøker

Han debuterte med Follow the Footprints (1953) og vant etterhvert omdømme som en både briljant og produktiv forfatter^[17], med stor grad av originalitet^[18]. Han utga mer enn 100 bøker.^[12]

Kvartetten med bøker fra korskolen (A Swarm in May (1955), Choristers' Cake (1956), Cathedral Wednesday (1960) og Words and Music (1963)) ble hans gjennombrudd. Den første av bøkene ble filmet i 1983.^[19][20] Barneboka A Grass Rope (1957), som han vant pris for, er både en skattejakt, en landskapsskildring fra Yorkshire og en fortelling om livsrytmen på en gård.

Earthfasts (1966) er en fortelling om tidsreise: to gutter fra vår tid møter en trommeslager fra 1700-tallet. Boka er filmet som tv-serie, i 1994.^[21][22] Boka er del av en trilogi, fulgt av Cradlefasts (1996) og Candlefasts (2000). I tillegg til 1700-tallet, inneholder fortellingene også spor av Arthurmyten.^[23]

Skrivestilen preges både av dialektbruk, ordspill og originalitet.^[18]

På norsk finnes ingen av hovedverkene, bare billedbokfabelen Musa og egget (1996).