Westarfolda

Westarfolda er navnet på et danskkontrollert område i det sørlige Norge i tidlig vikingtid. Betegnelsen er kjent fra den lærde frankiske historikeren Einhards (ca. 770–840) annaler. Der fortelles det at to danske fyrster i året 813 dro til Westarfolda for å slå ned et opprør lengst mot nordvest i sitt rike. Det råder enighet om at navnet må henvise til et område vest for Folda/Folden, dvs. vest for Oslofjorden.

Eldre forskning

Den første norske historikeren som drøftet spørsmålet om Westerfoldas beliggenhet var Peter Andreas Munch (1810–1863). I sitt monumentale verk Det norske Folks Historie, skrev han i en fotnote:

Einhards Annaler hos Pertz. I. p. 200. Der staar udtrykkeligt: «qui (Harald og Ragnfrid) tamen eo tempore domi non erant, sed ad Westerfoldam cum exercitu profecti, quæ regio ultima regni eorum inter septemtrionem et occidentem sita, contra aquilonalem Britanniæ summitatem respicit». Her kan der ej være nogen Tvivl om at Vestfold er meent, og nordmanniske Vikinger kaldes senere i Frankrig ved 843 Vestfaldingi.

I moderne norsk oversettelse lyder det latinske sitatet slik:

Disse (fyrstene) selv var ikke hjemme på den tiden, da de heller dro med en hær mot Westarfolda, et landskap på den ytterste nord-vestlige grensen til deres imperium, vendt mot Britannias ytterende i nord (dvs. nordspissen av dagens Storbritannia), hvor høvdinger og folk nektet å adlyde dem.

Munchs konklusjon ble lenge stående uimotsagt, både fordi tolkingen syntes å være helt plausibel, og på grunn av Munchs enestående autoritet blant norske historikere.

Nyere forskning

I nyere tid har det imidlertid blitt reist tvil rundt Munchs konklusjon, fordi de geografiske opplysningene som fremgår av annal-sitatet ikke synes å passe med dagens Vestfold, men i stedet passer utmerket med det sørvestlige Rogaland. I 2007 ble spørsmålet tatt opp på nytt av historikeren Kjell-Olav Masdalen, i artikkelen «Skipsfart langs Agderkysten i vikingtid og middelalder» i Aust-Agder-Arv 2007, regionalhistorisk årbok for Aust-Agder som utgis av Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal. Her drøfter han bl.a. beliggenheten av det Sciringsheal som nevnes av Ottar av Hålogaland, en gang i siste tredjedel av 800-tallet. Ut fra sine funn argumenterer han for en betydelig vestligere beliggenhet enn den gjengse oppfatningen som identifiserer Sciringsheal med Skiringssal i dagens Vestfold.

I artikkelen «From Kaupang and Avaldsnes to the Irish Sea» fra 2016 tok professor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo (UiO) til orde for at Munch hadde rett i at det Westarfolda som ble nevnt i 813 var identisk med vår tids Vestfold, men den oversettelsen han legger til grunn er feilaktig, da originalen ikke nevner noe om nordavinden. Skres engelske oversettelse lyder slik:

They [sc. the kings], however, were not at home at that time, having set out for Vestfold with an army. That region is at the edge of their kingdom, located between North and West, and, facing into the North Wind, looks towards the top of Britain. The leaders and people of that region were refusing to be their subjects.

I 2020 tok professor emeritus Torgrim Titlestad spørsmålet opp på nytt i boken Vikingfylket Rogaland. Spørsmålet er også drøftet i boken Den norske rikssamlingen 872–2022 (2022). I disse bøkene foreslås det at det gamle Westarfolda må ha vært mye større enn det moderne Vestfold, og at dette området i 813 har strakt seg fra Oslofjorden i øst og minst til Boknafjorden i vest. Det gir mening til annalens opplysninger, passer med det man i dag vet om dansk nærvær ved Lindesnes/Spangereid i tidlig vikingtid, og det kan også forklare hvorfor krigere østfra (trolig dagens Vestfold) deltok i Hafrsfjord-slaget.

Spørsmålet om Westarfolda står også sentralt i boken Vikingene før vikingene (2022) av Frian Årsnes (1962–2022).^[1] Han viser til at Snorre omtaler en deling av Vestfold mellom Halvdan Svarte og halvbroren Olav Geirstadalv, der Halvdan fikk den østlige delen og Olav den vestlige. Ifølge Årsnes gir det mye mer mening om man legger til grunn at det var den tids store Westarfolda som ble delt, ikke det langt mindre området som i dag bærer navnet Vestfold. I så fall kan det være rett det som enkelte historikere tidligere har foreslått – at slaget i Hafrsfjord i virkeligheten var en kamp mellom to grener av samme ætt.

Litteratur

• Munch P. A.: Det norske folks historie, bd. 2, Instituttet for historisk forskning, Oslo 1941: 34.
• Masdalen, Kjell-Olav: «Skipsfart langs Agderkysten i vikingtid og middelalder» i Regionalhistorisk årbok for Aust-Agder: Aust-Agder-Arv 2007, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arendal 2007: 31-65.
• Skre, Dagfinn: «From Kaupang and Avaldsnes to the Irish Sea» i Purcell et al.: Clerics, kings and Vikings. Essays on medieval Ireland in honour of Donnchadh Ó Corráin, Four Courts Press, Dublin 2015: 237-246.
• Titlestad, Torgrim: «Hafrsfjordriket» i T. Titlestad (red.): Vikingfylket Rogaland, Sagabok, Stavanger 2020: 199-227.
• Grøsfjeld, Sigvald: «Rogaland før slaget i Hafrsfjord» i Grøsfjeld, Titlestad og Smedshaug: Den norske rikssamlingen 872–2022, Sagabok, Stavanger 2022: 74-77.
• Årsnes, Frian: Vikingene før vikingene, Sagabok, Stavanger 2022.^[1]

Referanser

1. «Årsnes, Frian : Vikingene før vikingene». Saga Bok. Arkivert fra originalen 10. august 2022. Besøkt 19. juli 2022.