Weather Report

Weather Report
Utmerkelser	Grammy Award for Best Jazz Fusion Performance (1979) (for verk: 8:30); Grammy Hall of Fame Award (2009); Grammy Hall of Fame Award (2010) (for verk: Heavy Weather)
Opphav	New York City, USA
	Musikalsk karriere
Sjanger	Jazz fusion og jazz-funk
Aktive år	1970–1986
Plateselskap	Columbia Records, American Record Corporation (ARC)
Nettsted	Weather Report Band
IMDb	IMDb
	Siste medlemmer
	Joe Zawinul; Wayne Shorter
	Tidligere medlemmer
	Miroslav Vitouš (1970–74); Airto Moreira (1970–71); Alphonse Mouzon (1970–71); Dom Um Romão (1971–74); Eric Gravatt (1971–73); Greg Errico (1973); Alphonso Johnson (1974–75); Ishmael Wilburn (1974); Skip Hadden (1974); Alyrio Lima (1975); Leon 'Ndugu' Chancler (1975); Chester Thompson (1976); Jaco Pastorius (1976–82); Michael Walden (1976); Alex Acuña (1976–77); Don Alias (1976); Manolo Badrena (1978); Peter Erskine (1978–86); Erich Zawinul (1979); Robert Thomas Jr. (1980–82); Omar Hakim (1983–85); Victor Bailey (1983–86); Jose Rossy (1983–84); Mino Cinélu (1984–86)
	Weather Report på Commons

Weather Report (1970–1986) tilhører en av de tidligste og mest toneangivende jazzrock- og/eller jazz-fusion-gruppene på 1970- og 80-tallet. Bandet ble startet i november 1970 av keyboardisten Joe Zawinul (Josef Erich Zawinul), saksofonisten Wayne Shorter og den tsjekkoslovakisk/tsjekkiske bassisten, Miroslav Vitouš.

Quick Facts Utmerkelser, Opphav ...

Close

Signifikant for bandet var deres evne til kollektiv improvisasjon. Dette var et brudd med jazzens tradisjonelle mønstre for improviserte soli. Ifølge en av stifterne av bandet, Joe Zawinul praktiserte de følgende prinsipp: "In Weather Report everyone solos and no one solos".^[1]^[2]

Zawinul og Shorter møtte hverandre første gang mens de spilte for Maynard Ferguson i 1959. Senere møttes de igjen under innspillingene av albumene In A Silent Way (1969), Bitches Brew (1970) og Live-Evil (1970) med Miles Davis, i hans prosjekt med å elektrfisere jazzen.

Den mest kjente melodien til Weather Report er «Birdland». Den er en hyllest til jazzklubben i New York med samme navn. Melodien finnes første gang på Heavy Weather (1977) som også ble bandets største kommersielle suksess. Joe Zawinul hadde i de siste årene av sitt liv sin egen jazzklubb i fødebyen Wien, Østerrike som het Joe Zawinul's Birdland. Klubben gikk konkurs etter hans død i 2008. «Birdland» er senere spilt inn av Quincy Jones, The Manhattan Transfer og Maynard Ferguson.

Weather Reports kanskje mest kjente bandmedlem var Jaco Pastorius i perioden 1976–82, som også regnes for bandets mest homogene periode. Bandet ble oppløst i all vennlighet da Zawinul og Shorter i 1986 valgte å gå hver sin vei, ifølge flere biografier.

Tony Zawinul og Danny Kastner arbeider p.t. med en dokumentar om Weather Reports karrière. Arbeidstittel for den er Calm Before The Storm (2014).^[3] Imidlertid endret dokumentarens navn i mellomtiden til This is This!.^[4]

Hovedalbum

1971 – Weather Report
1972 – I Sing the Body Electric
1972 – Live in Tokyo (livealbum)
1973 – Sweetnighter
1974 – Mysterious Traveller
1975 – Tale Spinnin'
1976 – Black Market
1977 – Heavy Weather
1978 – Mr. Gone
1979 – 8:30 (dobbeltalbum med dels liveinnspilling fra turneen i 1978 og en side med studioinnspilling)
1980 – Night Passage
1982 – Weather Report
1983 – Procession
1984 – Domino Theory
1984 – Sportin' Life
1986 – This is This