august-september 1968 From Wikipedia, the free encyclopedia
Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia var et militærpolitisk angrep hvor nasjoner tilhørende Warszawapakten (minus Albania og Romania) rykket inn med militære styrker i Tsjekkoslovakia den 20. august 1968. Invasjonen hadde som kodenavn «Operasjon Danube» og ble ledet frem av Sovjetunionen med støtte fra de allierte kommunistiske nasjonene Polen, Øst-Tyskland, Bulgaria og Ungarn.[1] Angrepene startet rundt klokken 23.00 på kvelden den 20. august og innen 24 timer hadde Warszawapakten oppnådd kontroll over hele det Tsjekkoslovakiske territorium.[2] Årsaken til invasjonen var å sette en stopper for Tsjekkoslovakias nylige påtroppende kommunistiske leder Alexander Dubček sine liberaliserende reformer som hadde utspilt seg våren 1968, også kjent som Praha-våren.[3] Invasjonen endte med at Dubček ble arrestert og tvunget til å signere Moskva-protokollen, og reversere sine reformer.[4]
| Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den kalde krigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Warszawapakten: Sovjetunionen Polen Ungarn BulgariaStøttet av:  Øst-Tyskland |  TsjekkoslovakiaStøttet av:  Jugoslavia Romania Albania | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
Leonid Bresjnev, Ivan Pavlovsky, Andrej Gretsjko Andrej Gromyko  Ivan Jakubovskij Władysław Gomułka Florian Siwicki János Kádár Ljos Czinege Todor Zjivkov | Alexander Dubček Ludvík Svoboda Martin Dzúr | ||||||
| Styrker | |||||||
| 250.000, i senere tid estimert til 500.000 | ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| 96 drept i kamp, 8 drept i kamp 4 drept i kamp 2 drept i kamp TOTALT: 110 drept | 137 drept i kamp, over 500 skadet i kamp | ||||||
.png) | |||||||
I januar 1968 ble Alexander Dubček utnevnt til leder av kommunistpartiet i Tsjekkoslovakia etter at landet hadde vært utsatt for en økonomisk nedgangsperiode, og han begynte raskt å innføre mer demokratiske og liberale politiske reformer. «Sosialisme med et menneskelig ansikt» ble prosjektet kalt og innebar blant annet oppheving av sensur, mer ytringsfrihet, mindre reiserestriksjoner, og åpenhet for flerparti-politikk.[5]
Lederne for Sovjetunionen mente Dubček hadde gått for langt og så på denne nye retningen som et ideologisk avvik. I tråd med Brezjnev-doktrinen, som ga sosialistlandene mulighet til å gripe inn i land hvor de anså det sosialistiske systemet for truet, sendte Warszawapakten inn militære styrker i Tsjekkoslovakia.[6]
Et estimat på rundt 200.000[7] warszawapakt-soldater og 4600 tanks inntok Tsjekkoslovakia den august-natten, og innen en uke hadde 500.000 soldater og 6000 tanks ferdet over landets territorium.[8] Alle medlemslandene i Warszawapakten sendte styrker inn i landet bortsett fra Øst-Tyskland, Albania og Romania.
16 500 soldater fra Øst-Tyskland sto klare på grensen og ventet på ordre om å marsjere inn, men mottok i siste liten et direktiv fra Moskva om å avbryte. Grunnen skal være at tsjekkoslovakiske kommunistpolitikere som støttet invasjonen bønnfalt Leonid Bresjnev om å ikke sende inn øst-tyske styrker fordi minnene fra Wehrmacht-invasjonen fortsatt sto sterkt blant den tsjekkiske befolkningen, og de var redde for at en slik invasjon ville føre til et enda større opprør.[9]
Romania støttet ikke den tsjekkoslovakiske invasjonen. Landets leder, Nicolae Ceauşescu, hadde tidligere uttrykt sin støtte til Dubček og hans reformer.[10] Albania derimot, støttet ikke invasjonen av motsatte grunner. Landet mente at Sovjetunionen hadde styrt kommunismen for langt unna marxistisk ortodoksi etter Stalins død.[11]
Tsjekkoslovakiske autoriteter ble ikke varslet om invasjonen på forhånd og hadde tidligere sett på en sovjetisk invasjon som lite sannsynlig. Likevel ble et anonymt varsel levert til Dubček 6 timer før invasjonen fra den tsjekkoslovakiske ambassadøren i Ungarn.[12]
Dubček ba folket om å ikke gjøre voldelig motstand, men oppfordret til å protestere fredelig.[3] Regjeringen var også enig med Dubček om å ikke gjøre militær motstand, med fare for tap av menneskeliv og fordi det tsjekkoslovakiske militærets kommandokjede var svekket. I tillegg fryktet de samme utfall som hadde utspilt etter Sovjet inntok Ungarn i 1956.[13]
Warszawapaktens styrker var suverene og de fikk raskt kontrollen i hovedstaden Praha, men tsjekkoslovakisk radio hadde likevel mulighet til å lage sendinger via sin radiostasjon på morgenen 21. august. En større mengde mennesker samlet seg utenfor bygningen og dannet en barrikade for å hindre soldatene. Det var også her det blodigste opprøret befant seg.[14]
Totalt mistet 137 tsjekkoslovakere livet, og over 500 ble alvorlig skadet under invasjonen.[1] Dubček og regjeringsmedlemmer ble arrestert og fløyet til Moskva. Den 27. august returnerte han tilbake til Praha. Sterkt preget med ustø stemme erklærte Dubcek at «friheten i en periode vil bli begrenset». Han hadde gått med på kravet om å bremse reformen fra de sovjetiske lederne.[3]
Invasjonen vakte sterke reaksjoner verden rundt. En blomstrende hippiekultur, sosialrevolusjon i Frankrike, og Praha-vår ga håp om slutt på kald krig og todeling av Europa, så en slik invasjon ble sett på som et enormt tilbakeslag. Likevel forble reaksjonshandlingene utenfra midle; USA var for oppslukt i Vietnamkrigen og egen valgkamp til å svare med fysiske represalier og reaksjonene verden rundt forble for det meste symbolske.[15]
Invasjonen markerer også slutten på kommunismens tiltrekningskraft; ideologien var allerede svekket etter oppreisingen av Berlinermuren og jernteppets faktum, i tillegg til at invasjonen av Ungarn 12 år tidligere hadde skapt frakturer blant de kommunistiske unionslandene.[5]
I dag bruker tsjekkiske aktivister en rekke strategier for å holde minnet om invasjonen levende i folkets bevissthet. Ved å ta i bruk bilder og musikk fra perioden, i tillegg utføre markeringer ved minnesmerker og i gater, ønsker de å formidle betydningen av minnet videre til den yngre befolkningen.[16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
