Vsevolod Pudovkin

Vsevolod Illarionovitsj Pudovkin (russisk: Всеволод Илларионович Пудовкин, født 16. februar 1893 i Penza i det daværende russiske keiserdømmet, død 30. juni 1953 i Riga) var en russisk filmregissør og filmteoretiker.^[7]

Vsevolod Pudovkin
Født		28. feb. 1893 Penza[1][2]
Død		30. juni 1953[3][4][5][6] (60 år) Jūrmala
Beskjeftigelse		Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, skribent, filmskuespiller, regissør, pedagog, kommentator
Utdannet ved		Statsuniversitetet i Moskva Gerasimov-instituttet for kinematografi (1920–1925) 6. Moskva Gymnasium
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1939–)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Medlem av		Sovjetunionens filmfotografunion
Utmerkelser		12 oppføringer Stalinprisen (1941) (for verk: Moskva brenner, Suvorov) Røde fane-ordenen Leninordenen (1935) Folkets kunstner i Sovjetunionen (1948) Arbeidets røde fanes orden (1944) Stalinprisen (1947) (for verk: Svartehavets helt) Stalinprisen (1950) (for verk: Zjukovskij) Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1940) Leninordenen (1950) Arbeidets røde fanes orden (1953) Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Vsevolod Pudovkin på Commons

Biografi

Under første verdenskrig tilbrakte Vsevolod Pudovkin tre år i en tysk fangeleir. Han ble inspirert til å arbeide i film etter å a sett D.W. Griffiths film Intoleranse (1916). Han var sammen med Sergej Eisenstein elev hos Lev Kulesjov hvor han utviklet seg både som regissør og skuespiller. I 1932 ble Pudovkin professor ved Moskvas filmakademi.

Filmografi (utvalg)

som regissør

• 1921 – Serp i molot (Серп и молот)
• 1925 – Sjakkfeber (Шахматная горячка)
• 1926 – Moderen (Мать)
• 1926 – Mekhanika golovnogo mozga (Механика головного мозга)
• 1927 – St. Petersburgs siste dager (Конец Санкт-Петербурга)
• 1928 – Storm over Asia (Потомок Чингиз-Хана)
• 1930 – Prostoj slutsjaj (Простой случай)
• 1933 – Dessertøren (Дезертир)
• 1938 – Pobeda (Победа)
• 1939 – Moskva brenner (Минин и Пожарский)
• 1941 – Suvorov (Суворов)
• 1942 – Ubijtsy vykhodjat na dorogu (Убийцы выходят на дорогу)
• 1943 – Vo imja Rodiny (Во имя Родины)
• 1946 – Svartehavets helt (Адмирал Нахимов)
• 1948 – Tre møter (Три встречи)
• 1950 – Zjukovskij (Жуковский)
• 1953 – Vozvrasjtsjenije Vasilija Bortnikova (Возвращение Василия Бортникова)

som skuespiller

• 1924 – Mr. Wests merkelige eventyr i Bolsjevikenes land
• 1929 – Det nye Babylon
• 1929 – Det levende lik
• 1946 – Ivan den grusomme

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118742876, besøkt 21. juli 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пудовкин Всеволод Илларионович, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vsevolod Illarionovich Pudovkin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vsevolod-Illarionovich-Pudovkin, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Authority file of the National Library of Uruguay, National Library of Uruguay authority ID 000050261, besøkt 20. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Archive of Fine Arts, abART person-ID 15661, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
7. «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2016.

Eksterne lenker

• (en) Vsevolod Pudovkin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Vsevolod Pudovkin på Internet Movie Database
• (sv) Vsevolod Pudovkin i Svensk Filmdatabas
• (da) Vsevolod Pudovkin på Filmdatabasen
• (fr) Vsevolod Pudovkin på Allociné
• (en) Vsevolod Pudovkin på AllMovie
• (en) Vsevolod Pudovkin hos Turner Classic Movies
• (en) Vsevolod Pudovkin hos Rotten Tomatoes
• (en) Vsevolod Pudovkin hos The Movie Database