Vsevolod Pudovkin

Vsevolod Illarionovitsj Pudovkin (russisk: Всеволод Илларионович Пудовкин, født 16. februar 1893 i Penza i det daværende russiske keiserdømmet, død 30. juni 1953 i Riga) var en russisk filmregissør og filmteoretiker.^[7]

Vsevolod Pudovkin
Født		28. feb. 1893 Penza[1][2]
Død		30. juni 1953[3][4][5][6] (60 år) Jūrmala
Beskjeftigelse		Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, skribent, filmskuespiller, regissør, pedagog, kommentator
Utdannet ved		Statsuniversitetet i Moskva Gerasimov-instituttet for kinematografi (1920–1925) 6. Moskva Gymnasium
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1939–)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Medlem av		Sovjetunionens filmfotografunion
Utmerkelser		12 oppføringer Stalinprisen (1941) (for verk: Moskva brenner, Suvorov) Røde fane-ordenen Leninordenen (1935) Folkets kunstner i Sovjetunionen (1948) Arbeidets røde fanes orden (1944) Stalinprisen (1947) (for verk: Svartehavets helt) Stalinprisen (1950) (for verk: Zjukovskij) Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1940) Leninordenen (1950) Arbeidets røde fanes orden (1953) Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Vsevolod Pudovkin på Commons

Biografi

Under første verdenskrig tilbrakte Vsevolod Pudovkin tre år i en tysk fangeleir. Han ble inspirert til å arbeide i film etter å a sett D.W. Griffiths film Intoleranse (1916). Han var sammen med Sergej Eisenstein elev hos Lev Kulesjov hvor han utviklet seg både som regissør og skuespiller. I 1932 ble Pudovkin professor ved Moskvas filmakademi.

Filmografi (utvalg)

som regissør

• 1921 – Serp i molot (Серп и молот)
• 1925 – Sjakkfeber (Шахматная горячка)
• 1926 – Moderen (Мать)
• 1926 – Mekhanika golovnogo mozga (Механика головного мозга)
• 1927 – St. Petersburgs siste dager (Конец Санкт-Петербурга)
• 1928 – Storm over Asia (Потомок Чингиз-Хана)
• 1930 – Prostoj slutsjaj (Простой случай)
• 1933 – Dessertøren (Дезертир)
• 1938 – Pobeda (Победа)
• 1939 – Moskva brenner (Минин и Пожарский)
• 1941 – Suvorov (Суворов)
• 1942 – Ubijtsy vykhodjat na dorogu (Убийцы выходят на дорогу)
• 1943 – Vo imja Rodiny (Во имя Родины)
• 1946 – Svartehavets helt (Адмирал Нахимов)
• 1948 – Tre møter (Три встречи)
• 1950 – Zjukovskij (Жуковский)
• 1953 – Vozvrasjtsjenije Vasilija Bortnikova (Возвращение Василия Бортникова)

som skuespiller

• 1924 – Mr. Wests merkelige eventyr i Bolsjevikenes land
• 1929 – Det nye Babylon
• 1929 – Det levende lik
• 1946 – Ivan den grusomme