Vitenskapsåret 1794

Vitenskapsåret 1794 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1794.

Samuel Dunns verdenskart

Antoine Lavoisier

Vitenskapsåret 1794

1792 | 1793 | 1794 | 1795 | 1796

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport |

Teknologi og vitenskap Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA

Ledere Statsledere

Astronomi

• Ernst Chladni fikk utgitt «Über den Ursprung der von Pallas gefundenen und anderer ihr ähnlicher Eisenmassen und über einige damit in Verbindung stehende Naturerscheinungen» (Om opprinnelsen til Pallas jern og andre lignende jernmasser, og om noen forbundede naturfenomener), der han foreslo at meteoritter kommer fra verdensrommet.^[1]
• Radcliffe Observatory ved University of Oxford ble ferdig bygget, med Thomas Hornsby som første observatør.

Biologi

• Erasmus Darwin fikk utgitt den første utgaven av «Zoonomia», et medisinsk verk i to bind som hadde anstrøk av proto-evolusjonære konsepter, og som argumenterte for at alle bevarte organismer stammer fra en felles stamfar. Verket influerte senere grandsønnen, Charles Darwin.

Matematikk

• Adrien-Marie Legendre fikk publisert «Éléments de géométrie», som blir en populære lærebok i mange år.
• Jurij Vega fikk utgitt «Thesaurus Logarithmorum Completus», en bok med matematiske tabeller som kom ut i sin 90. utgave i 1924.

Fysiologi og medisin

• 31. oktober – John Dalton leverte en pionéravhandling om fargeblindhet (som han selv hadde arvet) til Manchester Literary and Philosophical Society i England noen uker etter at han hadde sluttet seg til samfunnet.^[2]
• Desember – Glasgow Royal Infirmary åpnet i Skottland.
• Antonio Scarpa fikk publisert «Tabulae neurologicae ad illustrandam historiam cardiacorum nervorum, noni nervorum cerebri, glossopharingei et pharingei», som ledet til oppdagelsen av at det indre ørets er fylt av væske.^[3][4]
• Thomas Beddoes sammen med James Watt fikk publisert «Considerations on the Medicinal Use and on the Production of Factitious Airs» i Bristol.^[5]

Teknologi

• 14. mars: Eli Whitney fikk patent for sin bomullsgin, en maskin som kunne skille bomullsfiber fra frø.^[6]
• «Journal des Mines» ble for første gang utgitt. Utgiver i Paris var «l'Agence des mines de la République».^[7]

Institusjoner

• «École centrale des travaux publics» ble grunnlagt av Lazare Carnot og Gaspard Monge i Paris under the Nasjonalkonventet i revolusjonære Frankrike; ett år seinere ble «École polytechnique» opprettet.
• Musée des Arts et Métiers ble etablert i Paris.

Prisvinnere

• Copleymedaljen: Alessandro Volta, italiensk fysiker

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	7.	Heinrich Wilhelm Schott	østerriksk	botaniker	71	1865	[8]
Mai	24.	William Whewell	engelsk	forsker. filosof, og vitenskaphistoriker		1866)
	29.	Johann Heinrich von Mädler	tysk	astronom		1874)
Juni	23.	Carl Wilhelm Henrik Ronander	svensk	lege		1847
August	15.	Elias Fries	svensk	botaniker		1878
September	24.	Jeanne Villepreux-Power	fransk	marinbiolog		1871
Oktober	6.	Charles Wilkins Short	amerikansk	botaniker		1863
Oktober	28.	Robert Liston	skotsk	kirurg		1847
		Ferdinand Deppe	tysk	naturhistoriker, oppdager og maler		1861
		Friedrich Freese	tysk	botaniker		1878

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	10.	Georg Forster	tysk	naturhistoriker, etnolog, journalist og revolusjonær	39	1754	[9]
Februar	22.	Caspar Friedrich Wolff	tysk	fysiolog		1733
	27.	Jean-Rodolphe Perronet	fransk	bro-ingeniør		1708
Mars	28.	Nicolas de Condorcet	fransk	matematiker		1743
Mai	8.	Antoine Lavoisier	fransk	kjemiker		1743
Oktober	28.	John Smeaton	britisk	ingeniør og fysiker		1724

• 
  Georg Forster
  (1754–1794)
• 
  Heinrich Wilhelm Schott
  (1794–1865)