Virtuell maskin

En virtuell maskin (VM) er innenfor informatikken betegnelsen på en emulering av et gitt operativsystem. Virtuelle maskiner opererer på datamaskinarkitekturen til reelle eller hypotetiske datamaskiner, og deres implementasjon kan involvere spesialisert maskinvare, programvare eller begge deler.

Der er ulike typer virtuelle maskiner. En systemvirtuell maskin, også kalt fullvirtualisert virtuell maskin, sørger for en fullstendig erstatning for den reelle maskinvare og de funksjoner som er nødvendige for å utføre et komplett operativsystem. En hypervisor lar ulike operativsystemer utføres av samme maskinvare, på den samme fysiske maskin, men isolert fra hverandre.

Fordeler med virtuelle maskiner

På grunn av deres portabilitet og fleksibilitet har VM-er flere verdifulle fordeler for brukere:^[1]

• Kostnadseffektivitet på grunn av redusert fysisk infrastruktur. Jo færre datamaskiner som trengs for å kjøre programvaren og appene, jo mindre energi bruker man.
• Høy sikkerhet fordi VM-er kan kjøres isolert og dermed er immune mot eventuelle sikkerhetsbrudd fra andre VM-er.
• Skalerbarhet
• Hurtighet og smidighet
• Interaktiv utvikling
• Redusert nedetid

Ulemper med virtuelle maskiner

Imidlertid, som all annen teknologi, har VM-er sine ulemper:

• VM-er er tunge, så de krever mye lagringsplass. Hvor mye stasjonsplass bør være tilgjengelig for hver virtuell maskin på et system? Hver VM krever minst 20 GB med diskplass. Derfor kan det være problematisk å kjøre flere VM-er, hver mange gigabyte store, hvis datamaskinen har begrenset minne.
• VM-er kan ikke erstatte fysiske datamaskiner fullt ut fordi de er tregere og mindre effektive. Derfor velger mange bedrifter å kombinere VM-er med fysisk infrastruktur.