From Wikipedia, the free encyclopedia
Vindebro[1] er en type bevegelig bro som kan heves (vindes) og senkes, typisk ved inngangen til et festning eller et borgtårn omgitt av en vollgrav ved hjelp av en heiseinnretning.[1] Hensikten var å hindre fiender i å passere den.[2] Den bevegelige delen er veldig bred, den roteres gjennom en akse horisontalt eller som hengsel For å løfte plattformen brukes kjeder festet til hjørnene overfor aksen. I hevet posisjon fungerer vindebroen som en ekstra port, på toppen av eventuelle andre porter, falldører og lignende. For at vindebroen skal være effektiv, må området over være vanskelig å passere når den er hevet, eksempelvis vollgrav fylt med vann eller stor høydeforskjell. Den historiske vindebro var i bruk som en defensiv struktur ved at den raskt kunne heves innenfra for å nekte adgang for en fiendtlig styrke.[3]
Festninger i europeisk middelalder ble vanligvis forsvart av en grøft eller vollgrav for å hindre tilgang fra fiender, og borgens personell kom seg over vollgraven ved hjelp av en bro av tømmer.[4] Inngangene til festningene var alltid et svakt punkt, og gjennom historien ble det utviklet forskjellige opplegg for å beskytte dem. For å forhindre at broen ble dratt ned med kroker utenfra, ble plattformen ofte plassert i en spalte bygd inn i murveggen (se illustrasjoner).
I eldre festninger kunne broen være formet slik at den kunne ødelegges eller fjernes ved et angrep, men vindebroer ble vanlige ved at de var anvendelige og fungerte som en ekstra port når den var trukket opp. Et typisk opplegg vil ha vindebroen rett utenfor et porthus (tårnbygning som fungerte som borgens ankomst gjennom porthvelving), bestående av et tredekke med en kant hengslet eller svingbart ved terskelen av porthuset, slik at broen i hevet posisjon vil ligge i flukt med porten, og danne en ekstra barriere ved inngangen. Den vil bli støttet av et eller flere fallgitter eller ytterligere porter. Tilgang til broen kunne forsvares med missiler fra nedadrettede skyteskår ovenfra eller fra flankerende borgtårn.[5]
I middelalderen ble hovedsakelig to typer konstruksjoner brukt for å heve plattformen:
Broen ble således heves eller senkes ved hjelp av tau eller kjetting festet til en heiseinnretning som en vinsj (mekanisk innretning med trommel for løfting eller haling av tunge gjenstander)[7] eller et ankerspill[8] i et kammer i porthuset over passasjen. Bare en veldig lett bro kunne heves på denne måten uten noen form for motvekt, og en eller annen form for opplegg med klaffebro var vanlig. Broen kunne strekke inn i portpassasjen utover dreiepunktet, enten over en grop slik at den indre delen kan svinge inn i (som gir en ytterligere hindring ved angrep), eller i form av motvektsbjelker som faller ned i spor i gulvet.
Hevekjedene kunne selv festes til motvekter. I noen tilfeller gir et fallgitter vekten til dem, som ved den engelske festningen Alnwick Castle i Northumberland. Fra 1300-tallet ble et opplegg med klaffebro benyttet med løftearmer over og parallelt med brodekket og hvor endene var koblet med kjettinger til løfteenden av broen; i den hevede posisjonen ville løftearmer passe inn i sporene i porthusveggen som ofte fortsatt kan sees, som ved Herstmonceux Castle i East Sussex. Inne i festningen ble løftearmene forlenget til å bære motvekter, eller kan danne sidetømmer til en kraftig port som ville ligge mot taket på portgangen når vindebroen var nede, men som ville være stengt mot portbuen når broen ble dratt opp.[9]
I Frankrike er fungerende vindebroer bevart ved en rekke festninger, blant annet Château du Plessis-Bourré i Maine-et-Loire.[10] I England er det fortsatt to fungerende vindebroer i vanlig bruk ved Helmingham Hall i Suffolk, som stammer fra tidlige på 1500-tallet.[11]
.jpg)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
