Vilhelm Andreas Wexelsen

Vilhelm Andreas Wexelsen (1849–1909) var en norsk teolog og Venstrepolitiker.^[4][5] Han var biskop i Trondheim, og kirkestatsråd i to regjeringer. Han var også stortingsrepresentant i fem perioder, og ordfører i to kommuner.

Vilhelm Andreas Wexelsen
Vilhelm Andreas Wexelsen (ca. 1890-1900). Foto Ludwik Szaciński
Født		5. juni 1849[1][2] Klæbu
Død		9. juli 1909[1][3] (60 år) Trondheim
Beskjeftigelse		Prest, politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1883–1885, Nordre Trondhjems amt, 1883–1885) biskop i Nidaros (1905–1909) Norges kirke- og undervisningsminister (1891–1892) Norges kirke- og undervisningsminister (1898–1903) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1880–1882, Nordre Trondhjems amt, 1880–1882) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1886–1888, Nordre Trondhjems amt, 1886–1888) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1889–1891, Nordre Trondhjems amt, 1889–1891) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1895–1897, Nordre Trondhjems amt, 1895–1897) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1898–1900, Trondhjem og Levanger, 1898–1900) medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1892–1893)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Søsken		Elisabeth Wexelsen Jahn
Barn		Per Kvist
Parti		Venstre[1]
Nasjonalitet		Norge
Vilhelm Andreas Wexelsen på Commons

Liv og virke

Han var sønn av presten Frederik Wexelsen og far til blant andre revykunstneren Per Kvist og Anna Beate Evang. Han var bestefar til Karl Evang og Wilhelm Evang.

Wexelsen ble cand.theol. ved Universitetet i Oslo i 1872. Han var sokneprest i Kolvereid fra 1877 til 1884, og i Overhalla fra 1884 til 1891. Han var ordfører i Kolvereid fra 1878 til 1884, og ordfører i Overhalla 1889 til 1891.

Han var stortingsrepresentant i fem perioder 1882-91 og 1894-1899; først for Nord-Trøndelag (Nordre Trondhjems amt), deretter for kjøpstedene Trondhjem og Levanger. Wexelsen ble regnet som grundtvigianer. I 1884 framsatte han sammen med Lars Oftedal og fire andre stortingsmenn et forslag som blant annet gikk ut på at lekfolk skulle få tale i kirkene. Forlaget ble vedtatt av Stortinget, men ikke sanksjonert av departementet.^[6]

Han var kirkeminister fra 1891 til 1893, og fra 1898 til 1903. Wexelsen var også skoledirektør i Trondhjems stift fra 1896 til 1898, og formann for fattiglovkommisjonen av 1896.

I 1905 ble han biskop i Trondheim, som biskop foresto han kroningen av kong Haakon og dronning Maud i 1906.

Wexelsen-plakaten

Utdypende artikkel: Fornorskning av samer

I 1898 sendte han ut "Instruks angaaende brugen af lappisk og kvænsk som hjælpesprog ved undervisningen i folkeskolen, hvor dette af kirkedepartementet er tilladt i henhold til landsskolelovens § 73, 2 led." Ifølge denne instruksen skulle samiske og kvenske elever bare undervises på norsk. Samisk og kvensk skulle "ikke Bruges i videre udstrækning, end forholdene gjør uomgjængelig fornødent."^[7] Denne fornorskingsinstruksen var gjeldende til 1963, og ble etter ministeren kalt "Wexelsen-plakaten".^[8]

Bibliografi

• Fra presten Fredrik Wexelsens liv og gjerning, 1904
• Folkekirke og kirkeforfatning, 1908