Victoria terrasse (Oslo)
gate i Oslo From Wikipedia, the free encyclopedia
Victoria terrasse (1-11) er en gate og et bygningskompleks i Ruseløkka i Oslo sentrum. Det ble bygget i 1880-årene. I dag brukes huset av Utenriksdepartementet.
| Victoria terrasse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Victoria terrasse (1–11) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Ruseløkka | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Oslo kommune | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navnebakgrunn | Kr.prinsesse Victoria | ||
| Tilstøtende | 7. juni-plassen, Ruseløkkveien, Kronprinsens gate, Løkkeveien | ||
|
| |||
 Victoria terrasse 59°54′51″N 10°43′43″Ø | |||
Victoria terrasse ble bygd fra 1884 til 1890 som Oslos og landets største og fineste leiegårdskompleks. Bygningskomplekset går over tre kvartaler, og fasadelengden er 180 meter. Komplekset ble opprinnelig oppført for Petersborgcompagniet (opprinnelig Algierkompagniet) og består av 124 meget store leiligheter som alle hadde elektrisk lys innlagt fra begynnelsen av. Hovedarkitekten var Henrik Thrap-Meyer, men andre arkitekter var også med på prosjektet, blant andre Olaf Due i samarbeid med Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Bygget ble oppkalt etter den daværende norske og svenske kronprinsesse Victoria (1862–1930).
Petersborgcompagniets eier var konsul Peter Petersen. Han kjøpte i forkant av byggingen opp den lille trehusforstaden Ruseløkkbakken, ofte kalt «Røverstatene» etter de tre gatene Algier, Tunis og Tripoli.[1]
Victoria terrasse 1—13 og Kronprinsens gate 2—4 og 12 er oppført i årene 1885—88 av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Den er i fire etasjer og har fasader av pusset tegl med fasadeornamenter i nyrenessanse. Bygningen har kupler og spir, og taket er tekket av skifer med mønekammer av smijern.
Kronprinsens gate 6—10 ble oppført etter Thrap-Meyers planer i årene 1889—90 av arkitekt Olaf Due i samarbeid med Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Også denne har fire etasjer. Fasadene er av pusset tegl og har middelalderinspirerte fasadeornamenter i nygotikk. Takene har skifer og mønekammer av smijern.
Bygningskomplekset var opprinnelig reist på Ruseløkkbasarene som var bygget i 1883 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Denne bygningen, som hadde arkader av rød teglstein, ble revet i 1960-årene og erstattet med Vikaterrassen.
Henrik Ibsen bodde i komplekset i en periode. Det ble overtatt av den norske regjeringen i 1913 og tatt i bruk til forskjellige statlige formål, blant annet som kontorer for politiet og forskjellige departementer, som Norges geologiske undersøkelse. Utenriksdepartementet bruker en nå vesentlig del av anlegget.
Ved okkupasjonen av Norge i april 1940 ble bygget overtatt av de tyske politimyndighetene Gestapo og Sicherheitsdienst (SD). Det var ment som et hovedkvarter for ledelsen for Sipo og SD, der Heinrich Fehlis var Befehlshaber (BdSuSD), men han flyttet i februar 1945 sitt hovedkvarter til Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Her var det forhørsrom for alle fangene i Oslo, og navnet «Victoria terrasse» har for mange senere blitt synonymt med tortur og overgrep. Byggets kjeller huset celler for korte opphold, men det var vanlig praksis å hente fangene rett fra sine respektive fengsler. Ett av disse var Møllergata 19. Flere fanger hoppet ut av vinduene og slo seg ihjel mens de ventet på å bli forhørt.
Før jul 1942 ble den unge ingeniøren Anders Ree Corneliussen hentet av SS til et tredjegrads forhør. I et fortvilt forsøk på å unnslippe sprang han ut av politibilen foran bygget, og ble skutt da han forsøkte å klatre over gjerdet mot Ruseløkkveien. Olav Dalgard som kjente Corneliussen godt fra begge satt i tysk fangenskap nordpå, skrev et minnedikt han kalte «Til ein fallen venn»:
Utdypende artikkel: Bombingen av Victoria terrasse
Allierte styrker forsøkte å bombe bygningen 25. september 1942 og 31. desember 1944, men aksjonene slo katastrofalt feil og traff sivile mål, blant annet et nabobygg. På nyttårsaften 1944 ble blant annet en trikk truffet, og mange sivile døde. 106 mennesker, av dem 79 sivile, omkom i bombingen nyttårsaften 1944.[3][4] Aftenposten gav forskjellige beskrivelser av de to hendelsene. Den første hendelsen var en «terrorbombing», til tross for at Gestapo holdt til der. Omtalen av den andre hendelsen var mer beskrivende, og det ble nevnt at offentlige bygninger ikke var rammet.
Den 3. januar 1955 brant det i deler av bygningen, og flere arkiver gikk tapt.
Utenriksdepartementet bygde et nytt bygg på bombetomta øst for den gamle fra 1961 til 1963. Denne delen av bygningsmassen ble rehabilitert i 2002.
Midtkvartalet og Nordkvartalet
Sydkvartalet og Midtkvartalet
Victoria terrasse sett fra sør på slutten av 1800-tallet.
Victoria Terrasse og Nedre Slottsbakken ved Abelhaugen 1904. Trikk opp mot Drammensveien og gamle bygårder langs Ruseløkkveien.
Tyske stridsvogner på Drammensveien i mai 1940, med Victoria Terrasse i bakgrunnen, der Gestapo og Sicherheitsdienst hadde sitt hovedkvarter under krigen. I to mislykkede allierte bombeangrep mot Victoria terrasse i 1942 og 1944 ble 113 mennesker drept.
Utenriksdepartementet i Oslo sett fra Henrik Ibsens gate med 7. juni-plassen i forgrunnen og deler av Victoria terrasse i bakgrunnen til venstre. Dette bygget ble oppført i 1962. Arkitekter var Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
