Vesterålsbruene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vesterålsbruene er betegnelsen på de 4 bruene Andøybrua, Kvalsaukan bru (Kvalsaukbrua), Sortlandsbrua og Hadselbrua i Vesterålen. A/S Vesterålsbruene var også navnet på selskapet som ble stiftet for å håndtere bruprosjektene.
Tanken om veiforbindelse mellom de største øyene i Vesterålen kom så smått opp på 1950-tallet, og i 1960 oppnevnte Vesterålen Interkommunale Kommunikasjonskomité ei aksjonsgruppe som skulle planlegge forprosjekter for bruer over Risøysundet, Sortlandssundet og Langøysundet. I 1966 ble det etablert selskaper for hver av bruene. Da selskapene søkte Samferdselsdepartementet om partialobligasjonslån i 1970, gjorde samferdselsminister Håkon Kyllingmark det klart at de tre selskapene måtte slå seg sammen til ett om de skulle ha noen mulighet til å få realisert bruplanene i løpet av ikke altfor lang tid. Dermed ble selskapet A/S Vesterålsbruene stiftet i oktober 1970, med Sortlands ordfører P.C. Reinsnes som styreformann.
10. juni 1971 sa Stortinget ja til byggingen av Vesterålsbruene. Da var også Kvalsaukbrua over Hognfjorden kommet med i prosjektet. Kvalsaukbrua skulle imidlertid bygges som riksveiprosjekt, og ikke finansieres med bompenger. Det ble bestemt at Andøybrua og Kvalsaukbrua skulle bygges først, deretter Sortlandsbrua, og til sist Hadselbrua.
Andøybrua og Kvalsaukbrua ble tatt i bruk den 5. september 1974. 4. juli 1975 ble Sortlandsbrua tatt i bruk, etter et halvt år kortere byggetid enn beregnet. For Hadselbrua var det uenighet om trasévalget, og dette forsinket byggeprosessen. Hadselbrua ble tatt i bruk den 1. juli 1978. Andøybrua hadde blitt offisielt åpnet da den sto ferdig i 1974. 26. september 1978 åpnet kong Olav V offisielt de siste tre Vesterålsbruene. Bruene (med unntak av Kvalsaukbrua) hadde bompenger fram til 1986. De ble nedbetalt 3 år tidligere enn beregnet. Selskapet A/S Vesterålsbruene ble avviklet i 1987.
Senere ble også to andre veiprosjekter bygd i Vesterålen. Den fergefrie veiforbindelsen til Bø med Ryggedalstunnelen ble åpnet i 1980, og veien mellom Sigerfjorden og Djupfjorden, med Brokløysatunnelen og Djupfjordstraumen bru, ble åpnet i 1983. Disse veiene var ikke bompengefinansierte eller del av Vesterålsbruene, men de var også viktige for samferdselen i Vesterålen. Det bør også nevnes at Hadsel kommune fikk bygd bru mellom Stokmarknes og Børøya i 1967. Børøybrua ble en del av veiforbindelsen mellom Langøya og Hadseløya da Hadselbrua ble åpnet i 1978.
 |
 |
 |
 |
- Alf Oxem: P. C. Reinsnes – samfunnsbyggeren. Sortland kommune 2006. ISBN 978-82-991889-2-0
- Hadsel bygdebok, bind 2. Forfattere: Edgar Hovland, Dag K. Andreassen, Inger-Johanne Johnsen. Bergen 2000. ISBN 82-993564-2-3
- NRK Nordlands Fylkesleksikon: Samferdsel i Hadsel (med video fra 1. juli 1978 om Vesterålsbruene og særlig Hadselbrua)
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
