verdensutstilling avholdt i 1939 i Flushing Meadows–Corona Park i bydelen Queens i New York, USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Verdensutstillingen i New York i 1939 var en verdensutstilling avholdt i 1939 i Flushing Meadows–Corona Park i bydelen Queens i New York, USA.[1] Utstillingens motto var «Building the World of Tomorrow» (norsk: «Byggingen av morgendagens verden» eller «Vi bygger morgendagens verden»).[1]
.jpg)
I november 1936 meldte NTB at USAs president Franklin D. Roosevelt hadde besluttet å innby alle verdens nasjoner til verdensutstilling i New York i 1939, til minne om 150-årsdagen for utnevnelsen av USAs første president George Washington.[2]
I mars 1937 vakte det internasjonal oppmerksomhet da New Yorks borgermester Fiorello La Guardia sa i en tale at han mente det burde bygges et tempel for religionsfriheten på den kommende verdensutstillingen i hans hjemby, og at som et tilbygg til dette tempelet burde det bygges et redselskabinett der «den brunskjortede fanatiker som nu truer verdensfreden» (Adolf Hitler) skulle ha den sentrale plassen. Hitler ble rasende over disse uttalelsene, og den tyske ambassadøren overbragte en offisiell protest til USAs regjering.[3]
Mest populær var utstillingen Futurama med 30.000 besøkende daglig. Norman Bel Geddes (1893-1958) hoppet av arkitektstudiet for å jobbe som scenedesigner på teateroppsetninger på Broadway og filmproduksjoner i Hollywood. I 1927 begynte han som designer av blant mye annet en dråpeformet bil og et ni-etasjes fly, og førte et jetset-liv der han omgikkes kjente folk som F. Scott Fitzgerald, Chaplin og Einstein. I Futurama lanserte han 14-felts motorveier med overvåkingstårn og lyssensorer i asfalten. Paviljongens inngang lå øverst, slik at de besøkende først måtte opp en rampe for å komme inn. Deretter bar det nedoverbakke, plassert i bevegelige lenestoler som gled over den tredimensjonale modellen, akkompagnert av lydspor som passet med det gjesten til enhver tid så.[4]
Den norske stat opprettet «Komitéen for Norges deltagelse i Verdensutstillingen i New York 1939» for å planlegge og samordne den norske representasjonen på utstillingen. Komiteen ble leder av direktør Lorentz Vogt.[5]
Den norske paviljongen ble åpnet av kronprins Olav om formiddagen den 1. mai 1939.[5] Den norske studentersangforening underholdt på åpningsarrangementet.[5] Samme kveld var det en norsk og amerikansk festforestilling i utstillingens konsertbygning.[5] Neste dag holdt den norske stat en bankett på Waldorf Astoria.
Komitéen for Norges deltagelse holdt til i Lille Grensen 5, Oslo. I januar 1940 forelå rapporten om driften av Norway Snack Bar, smaksavdelingen i Norges paviljong: Reklamen for norsk hermetikk hadde vært nøytral, ingen spesielle merker ble fremhevet. Fiskeboller ble servert i skiver sammen med agurksalat og i majones. Begge deler falt i smak, og det var gjentatte spørsmål om hva fiskeboller egentlig var. Torskerogn ble servert stekt med sitronskiver og falt også i smak. Kippers servert med eggerøre var populært. Ansjos ble servert med egg, gaffelbiter med agurk og tomat. også disse var likt, og stuet krabbe virket som en nyhet som det gikk mye av. Norske oster var også likt, bortsett fra gammelosten. Noen syntes brunosten var for søt. Arna flatbrød ble servert med smør og ost og egnet seg godt for det varme fuktige sommerværet i New York. Det gjorde også Sætre knekkebrød og Lie Nielsens bergenske vannkringler og rugkavringer. Bokkølet «tastes like wine», ble det sagt. Farris ble flatt i varmen, men Drægnis saft ble meget etterspurt, og de vakre etikettene på flaskene bemerket. Av norsk akevitt ble Lysholm foretrukket fremfor Løiten.»[6]
Fullriggeren og skoleskipet ‘Christian Radich’ ble verdenskjent da den seilte over Atlanterhavet for å besøke verdensutstillingen i New York.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
