Andeskondor (Vultur gryphus) er verdens største rovfugl og tilhører gruppen av kondorer (Cathartiformes), og den er eneste art i slekten Vultur. Arten er videre monotypisk og endemisk for Sør-Amerika, der den er utbredt fra fjellene ved Santa Marta og Sierra de Perijá i det nordlige Colombia og det sørvestre Venezuela, samt fra delstaten Mérida i Venezuela og videre sørover gjennom Andes til Ildlandet lengst i sør.
Andeskondor | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Vultur gryphus Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
V. fossilis, V. patruus, V. pratruus | |||
Populærnavn | |||
andeskondor | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Kondorer | ||
Familie | Kondorfamilien | ||
Slekt | Vultur | ||
Økologi | |||
Habitat: | hekker i utilgjengelige klipper | ||
Utbredelse: | |||
Biologi
Andeskondoren er verdens største rovfugl og veier typisk 8 000–15 000 g. Arten er den eneste av kondorene som har tydelig kjønnsdimorfisme. Hannen blir største og veier typisk 11 000–15 000 g, mens hunnen blir mindre og veier typisk cirka 8 000–11 000 g. Kroppslengden utgjør cirka 100–130 cm og vingespennet er cirka 260–320 cm.[1]
Vingeflaten gir stor oppdrift og fuglen kan stige opp til 7 000 moh. Fjærdrakten er gjennomgående svart med hvite felt på oversiden og en vid, hvit halskrage. Hode og hals mangler fjær, og er rødlig på farge. I motsetning til andre kondorer, så har voksne hanner en distinktiv kjøttlignende kam i pannen. Hannen har ellers også grå øyne, mens hunnen har røde. Nebbet er kraftig og sort som ungfugl, men fargen endrer seg med alderen.[1]
Andeskondoren lever i hovedsak av mellomstore til store kadavre, men den vil også ete mindre åtsler.[1]
Hunnen legger bare ett egg i hvert kull. Hun legger det rett på bakken på en hylle, eller i en hule i fjellet. Paret forplanter seg normalt bare annethvert år. Dette gir en lav reproduksjonsrate. Begge foreldrene tar ansvar for rugingen. Rugetiden kan ta 54–65 dager. Ungen er flygedyktig først etter 6 måneder. Ungfuglen har en brun fjærdrakt, og oppnår den svarthvite drakten etter opp mot 8 år.
Fuglen trenger oppstigende luftstrømmer langs fjellsider for å vinne høyde. Den kan også gå korte strekninger til fots. Det er kjent at kondoren har levd i over 75 år i fangenskap.
Kondoren er en truet art. Det har vært gjort forsøk på å gjeninnføre arten i områder i Colombia og Venezuela og det finnes tidlige rapporter på at dette har lykkes.
Andeskondoren er et nasjonalsymbol i Colombia, Ecuador, Bolivia og Chile, bilde av kondoren finnes i våpenskjoldet for disse landene.
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Houston (2019).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]
- Cathartiformes, kondorer
- Cathartidae, kondorfamilien
- Cathartes (kalkunkondorer, gulhodekondorer)
- Coragyps
- Sarcorhamphus
- Gymnogyps
- Vultur (monotypisk)
- V. gryphus, andeskondor (monotypisk)
- Cathartidae, kondorfamilien
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.