Vardanes I (persisk: وردان يکم; gresk: Βαρδάνης eller Οὐαρδάνης) var konge av Partia fra ca. 40 til ca. 47 e.Kr.[1] Han etterfulgte sin far Artabanes III som konge etter at faren døde i 38 e.Kr., men måtte kjempe mot sin bror Gotarzes II som en rivaliserende utfordrer til tronen.
| Vardanes I Konge av Partia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Media Atropatene | ||
| Død | 47 e.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Ektefelle | Ukjent | ||
| Far | Artabanes II av Partia | ||
| Søsken | Gotarzes II av Parthia | ||
| Annet navn | وردان يکم | ||
| Regjeringstid | ca. 40–47 e.Kr. | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Vardanes I var en av de yngre sønnene til Artabanes III med en ukjent mor. Hans eldre brødre var Arsakes I (drept i 35); Orodes (død i 42 eller senere); som begge ble konge av Armenia. Gotarzes II kan ha vært en bror, men det er indikasjoner på at han kanskje var adoptert.[2] Artabanes III døde i 38 f.Kr., men mynter utstedt av Vardanes synes å indikere at han hadde full besittelse av den partiske tronen fra rundt 40 og fram til 45.[1] Det kan innebære at det var uro og innbyrdeskrig over arverekkefølgen den første tiden etter farens død.
Konge av Partia
I 43 tvang han byen Seleukia ved Tigris til underkaste seg Partia igjen etter et opprør som hadde vart i sju år. Ktesifon som lå på motsatte side av Tigris og Seleukia, tradisjonelt sommerresidensen for de partiske kongene, hadde profittert på denne krigen, og Vardanes I ble antagelig av den grunn kalt for grunnleggeren av Ktesifon av den romerske historikeren Ammianus Marcellinus,[3][4] skjønt byen er langt eldre enn som så.[5] Han forberedte også en krig mot Romerriket med det mål å erobre Armenia, men besluttet til slutt å gå bort fra beslutningen, kanskje med tanke på utfordringer innenlands.
Strid med Gotarzes II
I en ny krig mot Gotarzes II oppnådde han en stor seier mot de østlige nomadestammene. I henhold til Tacitus[6] ble Vardanes I i neste omgang forvist midlertidig fra tronen av Gotarzes II og flyktet for å søke tilflukt «på slettene til bakrierne»,[7] muligens hos det kinesiske yuezhifolket som hadde okkupert Baktria på denne tiden. Straks han igjen fikk samlet en hær førte han en seierrik krig mot den skytiske hæren til Gotarzes II så langt som til elven Sindes (dagens elv Hari Rud ved oasebyen Tejen i Karakumørkenen).[7]
Tacitus roste Vardanes I for å være en ung og meget begavet hersker med stor energi, men som manglet menneskevennlige verdier. Sistnevnte kan kanskje forklare hvorfor han ble myrdet i 47 mens han var på jakt. I hans fravær ble Gotarzes II konge alene.
Apollonios fra Tyana
Vardanes I er omtalt i den antikke biografien om filosofen Apollonios fra Tyana skrevet Filostratos. Vardanes skal ha gitt filosofen et brev som garanterte trygg reise til India slik at han kunne møte den indo-partiske herskeren Fraotes i det område som delvis tilsvarer dagens Pakistan og hadde hovedstad i Taxila:
Og med det viste ham dem et brev, skrevet for den hensikt, og dette ga dem anledning til å undre seg på nytt over menneskeligheten og framsynet til Vardanes. Han hadde adressert det nevnte brevet til satrapen av Indus, skjønt han var ikke underlagt hans besittelser; og i det minnet han om den gode tjeneste han ytt, men erklærte at han ikke ville be om noe vederlag for det samme, «for», sa han, «det er ikke min vane å be om gjenytelser for tjenester som er gitt.» Men han sa at han ville være takknemlig om han ønsket Apollonios velkommen og sende ham dit han enn måtte ønske å gå. Og han hadde gitt gull til veiviseren i tilfelle han oppdaget at Apollonios trengte det, for så å kunne han gi ham det og spare ham fra å be om sjenerøsitet fra noen annen.[8]
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
