I vitenskapelig forskning er validitet eller gyldighet en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke. Det er tolkningen av dataene som valideres, ikke selve målemetodene eller testene.[1]
En konklusjon er sann dersom den er basert på sanne premisser.
En konklusjon basert på en eller flere usanne premisser er ikke valid.
Intern validitet går på om resultatene kan oppfattes som riktige.
Spørsmål forskeren kan stille seg her er[2]:
- Gir studieobjekter et korrekt bilde av virkeligheten
- Gir forskeren et korrekt bilde av dataene
- Gjenspeiler funnene virkeligheten
Dette betyr at man må spørre seg om man har funnet de riktige kildene for undersøkelsen, om man som forsker trekker de riktige slutningene fra dataene man finner, og om de gjenspeiler virkeligheten.
- Føllesdal, Dagfinn (1932-) (2000). Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129942.
- Baune, Øyvind (1939-) (1993). Språk, logikk og argumentasjonsteori. Oslo: [Ø. Baune]. ISBN 8290905092.
- Gullvåg, Ingemund (1987). Rasjonalitet, forståelse og forklaring: innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi. [Trondheim]: Tapir. ISBN 8251908086.
- Bjørdal, Frode (1996). Kritisk tenkning: en analytisk innføring i språk, logikk og argumentasjon. [Oslo]: Cappelen akademisk forl. ISBN 8245600504.
- Næss, Arne (1912-2009) (1971). En del elementære logiske emner. Oslo: Universitetsforlaget.
- Næss, Arne (1912-2009) (1960). Innføring i logikk og metodelære. Oslo: Universitetsforlaget.
- Johnsbråten, Håvard (1976). Matematisk logikk. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066720.
Griprsrud, G. et al, Metode og dataanalyse, Høyskoleforlaget, Kristiansand 2004, side 72. Jacobsen, Dag Ingvar (2022). Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-72730-7.
