Valget i Nordrhein-Westfalen 2017
From Wikipedia, the free encyclopedia
Valget i Nordrhein-Westfalen 2017 var det 17. valget til delstatsforsamlingen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, og fant sted 14. mai 2017.
| 14. mai 2017 | |||
|---|---|---|---|
| 237 mandater på valg, 119 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 65,17 % av 13,16 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| partileder | Hannelore Kraft | Armin Laschet | Sylvia Löhrmann |
| Parti | SPD | CDU | De grønne |
| Stemmer | 34,5 %
|
38,3 %
|
6 %
|
| Oppslutning | 31,2 % | 33 % | 6,4 % |
| medlemmer av landdagen | |||
.jpg) |
 |
 |
|
| partileder | Christian Lindner | Özlem Alev Demirel og Christian Leye | Markus Pretzell |
| Parti | FDP | Die Linke | AfD |
| Stemmer | 8,6 %
|
4,9 %
|
5,4 %
|
| Oppslutning | 12,6 % | 4,9 % | 7,4 % |
| medlemmer av landdagen | |||
| Ministerpresident | Hannelore Kraft | ||
Christlich Demokratische Union (CDU) ble valgets vinner, med 33 % av stemmene.[1]
Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) oppnådde 31,2 %. Dette medførte at SPDs leder Hannelore Kraft kunngjorde sin fratreden som partileder med øyeblikkelig virkning.[2]
Freie Demokratische Partei (FDP) gjorde et godt valg, og nærmere doblet tilslutningen sammenliknet med 2012. Størst relativ tilbakegang opplevde Bündnis 90/Die Grünen som tapte 2,4 prosentpoeng til 6,1 %.
Alternative für Deutschland (AfD) kom inn i landdagen for første gang, med 7,4 % oppslutning. Die Linke opplevde fremgang, men klarte ikke å komme over sperregrensen, med sin oppslutning på 4,9 %.
Nordrhein-Westfalen er Tysklands mest folkerike delstat med nærmere 18 millioner innbyggere, og valget var det siste delstatsvalget før valget til Forbundsdagen i september 2017. Valget ble i pressen omtalt som «det lille forbundsdagsvalget».[3]
Valgordning
Landdagen i Nordrhein-Westfalen blir valgt etter et system med personalisert forholdstallsvalg, i likhet med valget til Forbundsdagen. Velgerne i delstaten får to stemmesedler, en førstestemme i et personvalg og en andrestemme i et partivalg.[4]
Landdagen skal ha minst 181 medlemmer, hvorav 128 blir valgt direkte i valgkretsene med førstestemmen.[4]
Det er partivalget som bestemmer det endelige styrkeforholdet mellom partiene i landdagen. Dersom et parti vinner flere valgkretser enn det partiets andel av andrestemmene skulle tilsi, beholder partiet disse mandatene (overskuddsmandater). Overskuddsmandater vil imidlertid da bli kompensert de øvrige partiene med utjevningsmandater.[4]
Det gjelder en sperregrense på 5 % for partilistene.[4]
Stemmerett ved valget har tyske statsborgere som på valgdagen har fylt 18 år, og som har bodd minst tre måneder i delstaten.[5] Reglene for valgbarhet er de samme som for stemmerett.[5]
Utgangsposisjon
Etter valget i 2012 besto landdagen av 237 medlemmer. SPD ble det største partiet med 99 medlemmer av parlamentet, og CDU nest størst med 67 medlemmer. Valget var et svært dårlig valg for CDU, som da var ledet av Norbert Röttgen. Etter delstatsvalget i 2010 hadde SPD og CDU like mange representanter i landdagen.[6]
De øvrige partiene som oppnådde representasjon i 2012. var Bündnis 90/Die Grünen (29 medlemmer), FDP (22 medlemmer) og Piratpartiet (20 medlemmer).
Delstatsregjeringen under ledelse av ministerpresident Hannelore Kraft, styrte på en koalisjon av SPD og Bündnis 90/Die Grünen.
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.