Valerij Pavlovitsj Berkov (født 11. august 1929 i Leningrad i Sovjetunionen, død 9. oktober 2010[1]) var en russisk filolog med norsk og nordisk som spesiale. Han var professor ved Universitetet i St. Petersburg og var professor II ved Institutt for nordisk filologi og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo fra 1995 til 1999. Ifølge Aftenposten var han «en av verdens fremste spesialister på skandinavisk filologi».[2]
| Valerij Berkov | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. aug. 1929 | ||
| Død | 9. okt. 2010 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, germanist, leksikograf, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i filologi (1971) | ||
| Utdannet ved | filologisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Det russiske vitenskapsakademi Fryske Akademy | ||
| Utmerkelser | Vennskapsordenen Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden Den islandske falkeorden Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg Arbeidets veteran | ||
Berkov var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988 og var ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Siden 1996 var han statsstipendiat. Han var dessuten medlem av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi.[2]
Han er i Norge mest kjent for de to ordbøkene
- Russisk-norsk ordbok
- Stor norsk-russisk ordbok
Tonemmarkeringer på norske oppslagsord/primæroversettelser var tidligere et uvanlig trekk i norsk tospråklig leksikografi. Berkov anså det som en selvfølge.[3] Han så dermed norsk språk både innenfra og utenfra.
Berkov oversatte dessuten mange norske forfattere til russisk.[2]
Ifølge Aftenposten har Per Egil Hegge uttalt om Berkov at «[h]an kan mer norsk enn noen jeg vet om».[2] På kommentarplass i samme avis skrev Peter Normann Waage at «[d]et er få, om overhodet noen, som har ytt en så formidabel innsats for forståelsen mellom Russland og Norge som [Valerij Berkov].»[4]
- Nordister i og utenfor Norge mistet en god kollega og venn da Valerij Pavlovitsj Berkov døde 81 år gammel 9.10.2010. Den gamle fjellklatrer og skihopper måtte gi tapt for følgene av en årelang KOLS. Berkov var professor II ved UiO/iln 1995–99. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988, av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi og ridder av Den kgl. norske fortjenesteorden og den islandske Falkeordenen. Sin hovedstilling hadde han fra 1974 og livet ut ved Universitetet i Leningrad/St. Petersburg, der han drev en generasjon russiske norskstudenter opp på et ekspertnivå i språk og kulturkunnskap som imponerte alle som traff noen av dem.
- Berkov hadde kompetanse i alle germanske språk og noen til. Men islandsk og norsk sto hans hjerte nærmest og ga materiale til en del av hans livsverk som blir stående lenge: ordbøkene hans, en islandsk–russisk fra 1962, og først og fremst de nye Stor russisk–norsk ordbok og Stor norsk-russisk ordbok. Foruten det enorme utvalget av ord og eksempler, med oversettelse, byr de på brukerrettledninger som gir brukeren en mengde data om ordenes oppbygning, uttale, grammatikk (med bøyningstabeller) og bruksområde. Nærmere til å gi det totale overblikk over to språk har vel ingen ordbok kommet.
- Blant Berkovs mange mindre (men ikke små) arbeider vil jeg nevne hans Norsk ordlære fra 1997. Det er en innføring i norsk leksikologi som ser den både innenfra og utenfra og tar inn en del interessante emner utover de vanlige.
- Før man ble kjent med Valerij Berkov, kunne han virke som en noe formell alvorsmann. Men dette var ikke hele Valerij. Han hadde en indre samboer som het Walter Paulsen Bjerke. Bjerke samlet folkelige anekdoter og vitser som ikke hører med i en nekrolog, men som gjør at også andre halvdel av Wessels gravskrift over Londemann (1784) passer: «Man sukker, for han er ei meer, man husker, hvad han var, og leer.»
- «Norsk er min skjebne,» sa Berkov til Aftenposten i 80-årsintervjuet. Den skal man elske, heter det. Det gjorde han. Og skjebnen gjorde gjengjeld: Han ble en av de store leksikografer.
Dag Gundersen: «Valerij Pavlovitsj Berkov 1929-2010» (Minneordene er også gjengitt i Nordisk forening for leksikografi)
- Berkov, V.P. 1962: Islenzk-russnesk ordabok : 35000 ord / Samid hefur Valerij P. Berkov med adstod Arna Bødvarssonar ; Med stuttu agripi islenzkrar målfrædi eftir A. Bødvarsson. Moskvu.
- Berkov, V.P. 1977: Slovo v dvujazytsjnom slovare. Tallinn, 1977.
- Berkov, V.P. 1987: Russisk-norsk ordbok ; redaktører Siri Sverdrup Lunden og Terje Mathiassen. Moskva : "Russkij Jazyk", 1987. ISBN 82-00-21975-5. 2. utgave 1994, Oslo : Universitetsforlaget
- Berkov, V.P. 1994: Norvezjskaja leksikologija : utsjebnoe posobie. Sankt Peterburg : Izd. Sankt-Peterburgskogo universiteta.
- Berkov, V.P. 1996: Dvujazytsjnaja leksikografija : utsjebnik. Sankt-Peterburg : Izd-vo S.-Peterburgskogo universiteta, 1996.
- Berkov, V.P. 1997: Norsk ordlære Oslo : Universitetsforl., 1997.
- Berkov, V.P. 1999: Aktiv russisk grammatikk. Oslo : Unipub, 1999.
- Berkov, V.P. 2003: Stor norsk-russisk ordbok / hovedredaktør: Valerij Berkov ; redaksjon: Helgi Haraldsson, Steinar Kottum = Bol'sjoj norvezjsko-russkij slovar' / otvetstvennyj redaktor: Valerij Berkov ; redaktora: Khel'gi Kharal'dsson, Stejnar Kottum. Kunnskapsforlaget, 2003. ISBN 82-573-1221-5
- Berkov, V.P. 2011: Raboty po jazykoznaniju. St. Petersburg : Филол. ф-т СПбГУ, 2011. — 652 с., ил. — (Ars Philologica.). ISBN 978-5-8465-0986-3
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
