VM i fotball 1950 er det eneste som ikke hadde en enkelt finalekamp. Fra og med dette året ble selve vinnerpokalen kalt Jules Rimet-trofeet, for å markere 25-årsjubileet for Rimets tid som president i FIFA. Mesterskapet ble vunnet av Uruguay, som også vant det første mesterskapet i 1930.
| VM i fotball 1950 | |||
|---|---|---|---|
| Arrangement | |||
| Lag | 13 (fra tre forbund) 34 deltakernasjoner | ||
| Vertsland |  Brasil | ||
| Arenaer | 6 (i 6 byer) | ||
| Dato | 24. juni - 16. juli | ||
| Plasseringer | |||
| Mester |  Uruguay (2. tittel) | ||
| Andreplass |  Brasil | ||
| Tredjeplass |  Sverige | ||
| Fjerdeplass |  Spania | ||
| Kamper | |||
| Kamper | 22 | ||
| Mål | 88 (4 per kamp) | ||
| Tilskuere | 1 043 500 (47 432 per kamp) | ||
| Toppscorer | Ademir (8 mål) | ||
| Mesterskap | |||
| Forrige – neste | |||
←1938  –  1954→ | |||
På grunn av andre verdenskrig hadde det ikke blitt arrangert noe verdensmesterskap siden 1938. Mye av Europa lå fremdeles i ruiner etter krigens ødeleggelser. Dermed fikk Brasil, det eneste søkerlandet, æren av å arrangere mesterskapet. Gruppespillet var uvanlig i 1950, med grupper à 2, 3 og 4 lag. Dette skyldtes at enkelte nasjoner som var kvalifisert, trakk seg fra turneringen. India trakk seg etter at FIFA nektet laget å spille barbeint. Tyskland og Japan, som begge var okkupert, ble nektet å delta.
De britiske nasjonene kunne nå delta, etter at de hadde meldt seg inn i FIFA igjen fire år tidligere, etter 17 års selvvalgt eksil.
England var blant forhåndsfavorittene, men de gikk på et overraskende 1-0-tap mot USA. De tapte også for Spania, og ble følgelig slått ut.
I finalegruppen deltok de fire gruppevinnerne, Brasil, Spania, Sverige og Uruguay. Sammenlagtvinneren av denne gruppen ville bli utropt til verdensmester. Brasil innledet med storseire mot Sverige og Spania (7-0 og 6-1), og var store favoritter foran den avgjørende kampen mot Uruguay. De trengte bare uavgjort for å sikre seg troféet. Brasil tok ledelsen i kampen, men Uruguay kom sterkt tilbake og vant 2-1. Dermed hadde de sikret seg verdensmestertittelen for andre gang.
Gruppe 1
|
|
Gruppe 2
Gruppe 3
Gruppe 4
Kampstatistikk finalerunde
| 9. juli 1950 | ||||
| Brasil |
7 – 1 | Sverige |
Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 138 000 Dommer: Arthur Ellis, England | |
Ademir  17' 37' 51' 59'Chico 39' 87'Maneca 85' |
Andersson 67' (str.) | |||
| 9. juli 1950 | ||||
| Uruguay |
2 – 2 | Spania |
Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 44 000 Dommer: Benjamin Griffiths, Wales | |
| Ghiggia 27' Varela 72' |
Basora 39' 41' | |||
| 13. juli 1950 | ||||
| Brasil |
6 – 1 | Spania |
Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 152 000 Dommer: Reginald Leafe, England | |
| Parra 15' (selvmål) Jair 21'Chico 29' 55'Ademir 57'Zizinho 74' |
Igoa 70' | |||
| 13. juli 1950 | ||||
| Uruguay |
3 – 2 | Sverige |
Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 8 000 Dommer: Giovanni Galeati, Italia | |
| Ghiggia 39' Míguez 77' 84' |
Palmer 4' Sundqvist 41' | |||
| 16. juli 1950 «Bronsefinale» | ||||
| Sverige |
3 – 1 | Spania |
Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 11 000 Dommer: Karel van der Meer, Nederland | |
| Sundqvist 15' Melberg 33'Palmer 80' |
Zarra 82' | |||
| 16. juli 1950 «Finale» | ||||
| Uruguay |
2 – 1 | Brasil |
Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 199 854 Dommer: George Reader, England | |
| Schiaffino 66' Ghiggia 79' |
Friaca 47' | |||
| Nr. | Spiller | Mål |
|---|---|---|
| 1 | Ademir |
9 |
| 2 | Estanislao Basora |
5 |
| 2 | Oscar Míguez |
5 |
| 4 | Chico |
4 |
| 4 | Alcides Ghiggia |
4 |
| 4 | Telmo Zarra |
4 |
| 7 | Karl-Erik Palmer |
3 |
| 7 | Stig Sundqvist |
3 |
| 7 | Juan Schiaffino |
3 |
| 7 |  Kosta Tomašević |
3 |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
