Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
VM i fotball 1950 er det eneste som ikke hadde en enkelt finalekamp. Fra og med dette året ble selve vinnerpokalen kalt Jules Rimet-trofeet, for å markere 25-årsjubileet for Rimets tid som president i FIFA. Mesterskapet ble vunnet av Uruguay, som også vant det første mesterskapet i 1930.
VM i fotball 1950 | |||
---|---|---|---|
Arrangement | |||
Lag | 13 (fra tre forbund) 34 deltakernasjoner | ||
Vertsland | Brasil | ||
Arenaer | 6 (i 6 byer) | ||
Dato | 24. juni - 16. juli | ||
Plasseringer | |||
Mester | Uruguay (2. tittel) | ||
Andreplass | Brasil | ||
Tredjeplass | Sverige | ||
Fjerdeplass | Spania | ||
Kamper | |||
Kamper | 22 | ||
Mål | 88 (4 per kamp) | ||
Tilskuere | 1 043 500 (47 432 per kamp) | ||
Toppscorer | Ademir (8 mål) | ||
Mesterskap | |||
Forrige – neste | |||
←1938 – 1954→ |
På grunn av andre verdenskrig hadde det ikke blitt arrangert noe verdensmesterskap siden 1938. Mye av Europa lå fremdeles i ruiner etter krigens ødeleggelser. Dermed fikk Brasil, det eneste søkerlandet, æren av å arrangere mesterskapet. Gruppespillet var uvanlig i 1950, med grupper à 2, 3 og 4 lag. Dette skyldtes at enkelte nasjoner som var kvalifisert, trakk seg fra turneringen. India trakk seg etter at FIFA nektet laget å spille barbeint. Tyskland og Japan, som begge var okkupert, ble nektet å delta.
De britiske nasjonene kunne nå delta, etter at de hadde meldt seg inn i FIFA igjen fire år tidligere, etter 17 års selvvalgt eksil.
England var blant forhåndsfavorittene, men de gikk på et overraskende 1-0-tap mot USA. De tapte også for Spania, og ble følgelig slått ut.
I finalegruppen deltok de fire gruppevinnerne, Brasil, Spania, Sverige og Uruguay. Sammenlagtvinneren av denne gruppen ville bli utropt til verdensmester. Brasil innledet med storseire mot Sverige og Spania (7-0 og 6-1), og var store favoritter foran den avgjørende kampen mot Uruguay. De trengte bare uavgjort for å sikre seg troféet. Brasil tok ledelsen i kampen, men Uruguay kom sterkt tilbake og vant 2-1. Dermed hadde de sikret seg verdensmestertittelen for andre gang.
|
|
9. juli 1950 | ||||
Brasil | 7 – 1 | Sverige | Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 138 000 Dommer: Arthur Ellis, England | |
Ademir 17' 37' 51' 59' Chico 39' 87' Maneca 85' |
Andersson 67' (str.) | |||
9. juli 1950 | ||||
Uruguay | 2 – 2 | Spania | Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 44 000 Dommer: Benjamin Griffiths, Wales | |
Ghiggia 27' Varela 72' |
Basora 39' 41' | |||
13. juli 1950 | ||||
Brasil | 6 – 1 | Spania | Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 152 000 Dommer: Reginald Leafe, England | |
Parra 15' (selvmål) Jair 21' Chico 29' 55' Ademir 57' Zizinho 74' |
Igoa 70' | |||
13. juli 1950 | ||||
Uruguay | 3 – 2 | Sverige | Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 8 000 Dommer: Giovanni Galeati, Italia | |
Ghiggia 39' Míguez 77' 84' |
Palmer 4' Sundqvist 41' | |||
16. juli 1950 «Bronsefinale» | ||||
Sverige | 3 – 1 | Spania | Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 11 000 Dommer: Karel van der Meer, Nederland | |
Sundqvist 15' Melberg 33' Palmer 80' |
Zarra 82' | |||
16. juli 1950 «Finale» | ||||
Uruguay | 2 – 1 | Brasil | Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 199 854 Dommer: George Reader, England | |
Schiaffino 66' Ghiggia 79' |
Friaca 47' | |||
Nr. | Spiller | Mål |
---|---|---|
1 | Ademir | 9 |
2 | Estanislao Basora | 5 |
2 | Oscar Míguez | 5 |
4 | Chico | 4 |
4 | Alcides Ghiggia | 4 |
4 | Telmo Zarra | 4 |
7 | Karl-Erik Palmer | 3 |
7 | Stig Sundqvist | 3 |
7 | Juan Schiaffino | 3 |
7 | Kosta Tomašević | 3 |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.