VM i fotball 1950
From Wikipedia, the free encyclopedia
VM i fotball 1950 er det eneste som ikke hadde en enkelt finalekamp. Fra og med dette året ble selve vinnerpokalen kalt Jules Rimet-trofeet, for å markere 25-årsjubileet for Rimets tid som president i FIFA. Mesterskapet ble vunnet av Uruguay, som også vant det første mesterskapet i 1930.
VM i fotball 1950 | |||
---|---|---|---|
Arrangement | |||
Lag | 13 (fra tre forbund) 34 deltakernasjoner | ||
Vertsland | Brasil | ||
Arenaer | 6 (i 6 byer) | ||
Dato | 24. juni - 16. juli | ||
Plasseringer | |||
Mester | Uruguay (2. tittel) | ||
Andreplass | Brasil | ||
Tredjeplass | Sverige | ||
Fjerdeplass | Spania | ||
Kamper | |||
Kamper | 22 | ||
Mål | 88 (4 per kamp) | ||
Tilskuere | 1 043 500 (47 432 per kamp) | ||
Toppscorer | Ademir (8 mål) | ||
Mesterskap | |||
Forrige – neste | |||
←1938 – 1954→ |
På grunn av andre verdenskrig hadde det ikke blitt arrangert noe verdensmesterskap siden 1938. Mye av Europa lå fremdeles i ruiner etter krigens ødeleggelser. Dermed fikk Brasil, det eneste søkerlandet, æren av å arrangere mesterskapet. Gruppespillet var uvanlig i 1950, med grupper à 2, 3 og 4 lag. Dette skyldtes at enkelte nasjoner som var kvalifisert, trakk seg fra turneringen. India trakk seg etter at FIFA nektet laget å spille barbeint. Tyskland og Japan, som begge var okkupert, ble nektet å delta.
De britiske nasjonene kunne nå delta, etter at de hadde meldt seg inn i FIFA igjen fire år tidligere, etter 17 års selvvalgt eksil.
England var blant forhåndsfavorittene, men de gikk på et overraskende 1-0-tap mot USA. De tapte også for Spania, og ble følgelig slått ut.
I finalegruppen deltok de fire gruppevinnerne, Brasil, Spania, Sverige og Uruguay. Sammenlagtvinneren av denne gruppen ville bli utropt til verdensmester. Brasil innledet med storseire mot Sverige og Spania (7-0 og 6-1), og var store favoritter foran den avgjørende kampen mot Uruguay. De trengte bare uavgjort for å sikre seg troféet. Brasil tok ledelsen i kampen, men Uruguay kom sterkt tilbake og vant 2-1. Dermed hadde de sikret seg verdensmestertittelen for andre gang.
Første runde
Gruppe 1
|
|
Gruppe 2
Gruppe 3
Gruppe 4
Finalerunde
Kampstatistikk finalerunde
9. juli 1950 | ||||
Brasil ![]() |
7 – 1 | ![]() |
Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 138 000 Dommer: Arthur Ellis, England | |
Ademir ![]() ![]() ![]() ![]() Chico ![]() ![]() Maneca ![]() |
Andersson ![]() | |||
9. juli 1950 | ||||
Uruguay ![]() |
2 – 2 | ![]() |
Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 44 000 Dommer: Benjamin Griffiths, Wales | |
Ghiggia ![]() Varela ![]() |
Basora ![]() ![]() | |||
13. juli 1950 | ||||
Brasil ![]() |
6 – 1 | ![]() |
Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 152 000 Dommer: Reginald Leafe, England | |
Parra ![]() Jair ![]() Chico ![]() ![]() Ademir ![]() Zizinho ![]() |
Igoa ![]() | |||
13. juli 1950 | ||||
Uruguay ![]() |
3 – 2 | ![]() |
Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 8 000 Dommer: Giovanni Galeati, Italia | |
Ghiggia ![]() Míguez ![]() ![]() |
Palmer ![]() Sundqvist ![]() | |||
16. juli 1950 «Bronsefinale» | ||||
Sverige ![]() |
3 – 1 | ![]() |
Estádio do Pacaembu, São Paulo Tilskuere: 11 000 Dommer: Karel van der Meer, Nederland | |
Sundqvist ![]() Melberg ![]() Palmer ![]() |
Zarra ![]() | |||
16. juli 1950 «Finale» | ||||
Uruguay ![]() |
2 – 1 | ![]() |
Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 199 854 Dommer: George Reader, England | |
Schiaffino ![]() Ghiggia ![]() |
Friaca ![]() | |||
Toppscorere
Nr. | Spiller | Mål |
---|---|---|
1 | ![]() |
9 |
2 | ![]() |
5 |
2 | ![]() |
5 |
4 | ![]() |
4 |
4 | ![]() |
4 |
4 | ![]() |
4 |
7 | ![]() |
3 |
7 | ![]() |
3 |
7 | ![]() |
3 |
7 | ![]() |
3 |
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.