Under Høststjærnen, en Vandrers Fortælling er den første boken i Knut Hamsuns «vandrertrilogi», og ble utgitt i 1906 i Kristiania av Gyldendalske forlag. De øvrige bøker i trilogien er En Vandrer spiller med Sordin fra 1909 og Den siste Glæde fra 1912. På første side av Under Høststjærnen finner vi tittelen til Hamsuns siste bok, Paa gjengrodde stier: «Naar jeg gaar den gengrodde Sti ind gennem Skogen skælver mit Hjærte i en ujordisk Glæde.»
Hovedpersonen har fått Hamsuns eget døpenavn, Knut Pedersen, og kommer i likhet med Hamsun selv fra Nordland. Som i Sult og Pan skriver Hamsun i jeg-form, men de heftige følelsesutbruddene i hans tidlige verker mangler helt.[1] Pedersen er tvert om på flukt fra byens larm og søker tilbake til landsbygdens antatte ro og fred.
Pedersen flakker rundt sammen med tilfeldige bekjente og søker alskens arbeid på forskjellige gårder. Han forelsker seg stadig, og som så ofte i Hamsuns bøker, er disse forelskelsene forbigående og feilslåtte.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
