Ulpius Marcellus

Ulpius Marcellus var en romersk embetsmann og offiser i det 2. århundre.

Ulpius Marcellus
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Romersk guvernør romersk konsul
Nasjonalitet		Romerriket

Han ble utnevnt til guvernør i Britannia av keiser Commodus og slo ned et opprør der mellom 181 og 184. Dio Cassius forteller at stammene i nord brøt gjennom Hadrians mur og drepte en general, Caerellius Priscus, som muligens var Marcellus' forgjenger som guvernør. Han omtalte dette som den mest alvorlige krigen i Commodus' regjeringstid, og skrev at den ikke var endelig over før omkring 184. En serie mynter ble slått til minne om en seier det året, og Commodus tok tittelen Britannicus, «britenes overmann». Det ble også slått mynter med referanser til nye seire i 185, 186 og 187, hvilket tyder på at romerne fortsatt ikke hadde full kontroll ved grensen mot nord.

Marcellus utførte straffeekspedisjoner nord for grensen, og han kan ha forsøkt å gjenerobre den antoninske mur. Til slutt trakk han seg tilbake til Hadrians mur, og det ser ut til at fredsavtaler med piktiske og keltiske stammer ble inngått. Fort nord for muren, som Trimontium ved Newstead, ble oppgitt.

Han slet med å holde kontroll over legionene. Marcellus krevde jerndisiplin, og styrkene i Britannia under Commodus var på randen av mytteri, hvilket ikke var en heldig kombinasjon.

Tidligere har enkelte historikere ment at en annen Ulpius Marcellus gjorde tjeneste som guvernør omkring 30 år senere, og at dette var Marcellus' sønn. Det har vist seg at dette var basert på en feildatert innskrift, og at det bare var én guvernær ved dette navnet.

Forgjenger  muligens Caerellius Priscus	Romersk guvernør i Britannia ca. 181–ca. 185	Etterfølger Publius Helvius Pertinax

Autoritetsdata